Et medlem av Fremskrittspartiet sier i dag til VG at mulla Krekar bør utvises, selv om han risikerer dødsstraff. Mitt spørsmål blir da: Står partilederen bak denne uttalelsen, eller er det et nytt forsøk på dobbelkommunikasjon.
Siv Jensen har kommet med et klart valgløfte: Den tvilsomme tidligere lederen av en irakisk terroristorganisasjon skal utvises innen hundre dager etter at hun kommer til makten. Men da må Siv Jensen også akseptere at Krekar kan risikere dødsstraff. Alt annet er umulig.
Det er en skam at denne personen fremdeles går løs i det norske samfunnet. En mann som selv bruker store ord om hellig krig, men gjemmer seg selv. Det finnes ikke flere unnskyldninger for å ikke jage denne mannen ut av landet. Det er nesten å betrakte som forakt mot retten å ikke følge opp dommen om utvisningen fra landet, etter min vurdering. Dødsstraff eller ikke.
Brynjar Melling snakker om at Støre ikke vil ha blod på hendene og at vi ikke kan sende Krekar hjem. Spørsmålet er vel heller hvor mye blod Krekar selv har på egne hender? Hva galt han har gjort i eget hjemland, siden han ikke kan reise dit.
Demokratene ønsker å sende Krekar hjem på første fly, slik han der kan få sin rettmessige dom for de ulovlighetene han har gjort i hjemlandet uansett konsekvens.
Det er helt opplagt at et demokratisk land, som Irak for øyeblikket er, med uavhengige domstoler, ikke kan gi politiske garantier for hva en domstol kan utmåle av straff innenfor de strafferammene som landets nasjonalforsamling har satt. Derfor vil Krekar i prinsippet risikere dødsstraff dersom han har utført handlinger som er alvorlige nok.
Når et vanlig medlem av Fremskrittspartiet nå mener at hjemsendelse ikke er avhengig av noen former for garanter fra Irak, bør også Siv Jensen ta bladet fra munnen: Vil hun følge sitt valgløfte uansett konsekvensen for mulla Krekar, eller tar hun forbehold.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar