I går skrev både VG og Dagbladet at spillerne fra en fotballklubb fra Trøndelag oppførte seg truende, slåss og angrep motstandernes spillere under Norway Cup. Ingen av avisene skrev det de fleste av leserne likevel forstod: Dette var ikke et lag av etniske trøndere, men et fotballag med innvandrerungdom. Nå bør be de trønderne om unnskyldning.
Både Dagbladet og VG meldte at lagene til treneren, Ismail Muhyadin ble utvist fra Norway Cup, og at de 19 år gamle spillerne oppførte seg truende, slåss, og nektet å høre på politiets og etterkomme deres beskjeder. Ifølge vitner kom de gående over sletten med trestokker. En av spillerne er anmeldt og alle er bortvist fra turneringen. ”Mange flere kunne vært anmeldt, men det var meget kaotisk på stedet,” sier politiet. Ifølge nyhetene på radio skal politiet ha følt seg truet av både spillerne og treneren.
Tør ikke pressen sette ord på sannheten? Den samme pressen som ofte kritiserer enkelte politikere for å stigmatisere grupper av befolkningen, lager sine reportasjer slik at de selv stigmatiserer, i dette tilfellet settes trønderne i dårlig lys.
Dersom studenter fra Bergen hadde stiftet en fotballklubb ved høyskolen i Trondheim, ville det da vært et lag av trøndere?
Når skal vi kalle en spade for en spade? Norway Cup har en hjemmeside ”Live fra sletta”, der Suot IL ble positivt omtalt før bråket begynte, under tittelen ”Flerkulturelle Suot”. ”Først var dette et somalisk lag, men etter hvert som interessen for fotball steg har de nå blitt et flerkulturelt lag med spillere fra veldig mange nasjoner,” står det der. Det burde avisene opplyst om. Mange avislesere har med god grunn savnet en slik informasjon, som ikke er uvesentlig for samfunnsdebatten.
Da Jan Simonsens blogg, Frie Ytringer, skrev om saken, uten å lage noe stort poeng ut av spillernes innvandrerbakgrunn, selv om det ble nevnt, førte det til en rekke kommentarer der leserne nettopp påpekte avisenes manglende informasjon.
”Da jeg hørte om dette på radio ble det ikke sagt at det dreide seg om innvandrere, men trøndere. Selv om det ikke bor så fryktelig mange av dem der oppe, følte jeg at dette måtte dreie seg om innvandrere. Hvordan kunne jeg vite det? Det sies at man ikke skal ha fordommer, men mine fordommer gir meg et klarsyn som ofte viser seg å holde stikk,” skriver eksempelvis Kyrre.
En annen kommentator, som kaller seg ”Bare meg”, skriver: Jeg vet ikke hvorfor, men hver eneste gang jeg leser om vold og bråk så tenker jeg på hvorvidt det er mennesker med ikke vestlig bakgrunn som står bak. Vet ikke noe om dette fotballaget men jeg tenker nå mitt.”
fredag 31. juli 2009
torsdag 30. juli 2009
Et slag i ansiktet på de arbeidsledige
Ungdomsorganisasjonene til Høyre og Fremskrittspartiet har kommet frem til et felles program som deres moderpartier kan gå til valg på.
Forslagene er et slag i ansiktet på de arbeidsledige, og vil gjøre de fattigste fattigere
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Klarer du det ikke i løpet av ett år, vil fremtidens topp-politikere i Frp og Høyre fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.
Men slik er det ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men de for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.
Forslagene er et slag i ansiktet på de arbeidsledige, og vil gjøre de fattigste fattigere
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Klarer du det ikke i løpet av ett år, vil fremtidens topp-politikere i Frp og Høyre fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.
Men slik er det ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men de for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.
tirsdag 28. juli 2009
Narkotikaen strømmer inn
Narkotikaen strømmer inn i landet, og den brukes ikke bare i Oslo. Hjelpetiltakene må opptrappes også i Bergen, skriver administrerende direktør Erling Pedersen ved Stiftelsen Bergensklinikkene i en artikkel i Bergens Tidende.
Jeg er fullstendig enig. Det trengs en kraftinnsats både for å styrke politi og tollere, og for å styrke hjelpeapparatet for rusmisbrukere. Dessuten må vi gjeninnføre en strengere grensekontroll.
Mandag for en uke siden ble en 32 år gammel mann fra Nigeria tatt med 600 gram kokain i magen på Stavanger lufthavn, Sola. Kokainet var fordelt på 36 plastkapsler. ”Det er det største kokainbeslaget vi har gjort på flere år,” sier Ivar Sletten, regiondirektør i Tollregion Vest-Norge til Rogalands Avis.
”Det største kokainmarkedet er i Oslo, men vi vet at det også er et marked her. Vi tar jevnlig beslag her i Stavanger,” sier Bjørn Vidar Bollestad, leder ved organisert kriminalitet i Rogaland politidistrikt, til avisen.
I løpet av tre uker er det tatt fire kilo kokain og to kilo heroin i tre forskjellige beslag fra passasjerer som har gått i land i Kristiansand fra Color Lines ferje SuperSpeed, opplyser Helge Breilid, kontorsjef ved Tollregion Sør-Norge, til Fædrelandsvennen. Han mener det er utenlandske organisasjoner som står bak.
I Trondheim har metamfetamin blitt svært vanlig den siste tiden. Politiet har i år gjort flere beslag av stoffet, både i Trondheim og andre steder i landet. De som jobber med rusmiljøet i byen har også merket at det er blitt lettere å få tak i stoffet, meder NRK Trøndelag.
”Den siste måneden har vi merket at folk er litt annerledes rusa,” sier Inge Lovstad ved overdoseteamet i Trondheim. I begynnelsen av juli ble fem personer pågrepet for besittelse av 14 kg metamfetamin. Det er det største beslaget av stoffet i Sør-Trøndelag noensinne.
I Østfold avslørte politiet i forrige uke en av landets største metamfetaminligaer. Ligaen skal ha omsatt metamfetamin for over 100 millioner kroner. De hovedsiktede er et litauisk ektepar på 24 og 33 år bosatt i Mosseregionen.
Narkotikaen strømmer inn over alt og brukes over alt.
Siden 1998 har andelen som prøver kokain tredoblet seg. Politiet i Stavanger advarer dem som tror det «bare» er et partydop. En rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at andelen unge voksne (mellom 21 og 30 år) som har prøvd kokain, har økt fra tre til ni prosent fra 1998 til 2006, skrev Rogalands Avis lørdag.
Det regnes med ca. 12.000 injiserende rusmiddelavhengige i Norge i dag. Bergen har ca. 1500 -2000 og Oslo ca. 3500- 4000. Slike tall er alltid usikre men forholdet 1: 2 mellom de to største byene synes det å være enighet om, skriver Erling Pedersen, administrerende direktør ved Stiftelsen Bergensklinikkene i Bergens Tidende 27.juli.
Nygårdsparken i Bergen er antakelig i dag den største offentlige narkotikascenen i landet; dvs. der hvor flest personer knyttet til narkotikabruk er samlet. I mediene refereres det til 150 – 250 personer som regelmessig bruker parken og det er åpenbart at mange har et stort, omfattende og til dels meget akutt hjelpebehov, skriver han.
Det synes også åpenbart at hjelpetjenestene som ellers er etablert for å møte medmennesker i nød, og hvor det er fare for liv og helse, i liten grad har lykkes med å nå frem. Våre medborgere går til grunne; ikke minst helsemessig, midt foran øyene på oss og med regelmessige rapporter om at det er det som skjer, mener han, og påpeker at norske myndigheter stort sett bruker ressursene i Oslo, og glemmer at problemene eksisterer over hele landet, ikke minst i Bergen, der en oversikter fra ambulansetjenesten viser at Bergen har et høyt og økende antall utrykninger til overdoser.
Som leder for Demokratene ser jeg på den voksende narkotikatrafikken som et resultat av at østeuropeiske bander har fått friere spillerom i Norge etter EU-utvidelsen, og mener at en norsk utmeldelse av både EØS-avtalen og Schengen-avtalen vil gjøre det lettere å få en bedre oversikt og å skjerpe kontrollen ved grensene, selv om Schengen-avtalen bare gjelder for personer, og ikke for varer.
I tillegg er det opplagt at straffene må skjerpes radikalt for narkotikasmuglere, og at de utenlandske smuglerne bør sone i sine hjemland, under langt vanskeligere forhold enn i norske fengsler. Både politiet og tollvesenet må rustes opp.
Demokratene vil også styrke hjelpeapparatet for narkomane, innføre adgang til tvangsbehandling,, og gjøre det enklere å få metadonbehandling
Jeg er fullstendig enig. Det trengs en kraftinnsats både for å styrke politi og tollere, og for å styrke hjelpeapparatet for rusmisbrukere. Dessuten må vi gjeninnføre en strengere grensekontroll.
Mandag for en uke siden ble en 32 år gammel mann fra Nigeria tatt med 600 gram kokain i magen på Stavanger lufthavn, Sola. Kokainet var fordelt på 36 plastkapsler. ”Det er det største kokainbeslaget vi har gjort på flere år,” sier Ivar Sletten, regiondirektør i Tollregion Vest-Norge til Rogalands Avis.
”Det største kokainmarkedet er i Oslo, men vi vet at det også er et marked her. Vi tar jevnlig beslag her i Stavanger,” sier Bjørn Vidar Bollestad, leder ved organisert kriminalitet i Rogaland politidistrikt, til avisen.
I løpet av tre uker er det tatt fire kilo kokain og to kilo heroin i tre forskjellige beslag fra passasjerer som har gått i land i Kristiansand fra Color Lines ferje SuperSpeed, opplyser Helge Breilid, kontorsjef ved Tollregion Sør-Norge, til Fædrelandsvennen. Han mener det er utenlandske organisasjoner som står bak.
I Trondheim har metamfetamin blitt svært vanlig den siste tiden. Politiet har i år gjort flere beslag av stoffet, både i Trondheim og andre steder i landet. De som jobber med rusmiljøet i byen har også merket at det er blitt lettere å få tak i stoffet, meder NRK Trøndelag.
”Den siste måneden har vi merket at folk er litt annerledes rusa,” sier Inge Lovstad ved overdoseteamet i Trondheim. I begynnelsen av juli ble fem personer pågrepet for besittelse av 14 kg metamfetamin. Det er det største beslaget av stoffet i Sør-Trøndelag noensinne.
I Østfold avslørte politiet i forrige uke en av landets største metamfetaminligaer. Ligaen skal ha omsatt metamfetamin for over 100 millioner kroner. De hovedsiktede er et litauisk ektepar på 24 og 33 år bosatt i Mosseregionen.
Narkotikaen strømmer inn over alt og brukes over alt.
Siden 1998 har andelen som prøver kokain tredoblet seg. Politiet i Stavanger advarer dem som tror det «bare» er et partydop. En rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at andelen unge voksne (mellom 21 og 30 år) som har prøvd kokain, har økt fra tre til ni prosent fra 1998 til 2006, skrev Rogalands Avis lørdag.
Det regnes med ca. 12.000 injiserende rusmiddelavhengige i Norge i dag. Bergen har ca. 1500 -2000 og Oslo ca. 3500- 4000. Slike tall er alltid usikre men forholdet 1: 2 mellom de to største byene synes det å være enighet om, skriver Erling Pedersen, administrerende direktør ved Stiftelsen Bergensklinikkene i Bergens Tidende 27.juli.
Nygårdsparken i Bergen er antakelig i dag den største offentlige narkotikascenen i landet; dvs. der hvor flest personer knyttet til narkotikabruk er samlet. I mediene refereres det til 150 – 250 personer som regelmessig bruker parken og det er åpenbart at mange har et stort, omfattende og til dels meget akutt hjelpebehov, skriver han.
Det synes også åpenbart at hjelpetjenestene som ellers er etablert for å møte medmennesker i nød, og hvor det er fare for liv og helse, i liten grad har lykkes med å nå frem. Våre medborgere går til grunne; ikke minst helsemessig, midt foran øyene på oss og med regelmessige rapporter om at det er det som skjer, mener han, og påpeker at norske myndigheter stort sett bruker ressursene i Oslo, og glemmer at problemene eksisterer over hele landet, ikke minst i Bergen, der en oversikter fra ambulansetjenesten viser at Bergen har et høyt og økende antall utrykninger til overdoser.
Som leder for Demokratene ser jeg på den voksende narkotikatrafikken som et resultat av at østeuropeiske bander har fått friere spillerom i Norge etter EU-utvidelsen, og mener at en norsk utmeldelse av både EØS-avtalen og Schengen-avtalen vil gjøre det lettere å få en bedre oversikt og å skjerpe kontrollen ved grensene, selv om Schengen-avtalen bare gjelder for personer, og ikke for varer.
I tillegg er det opplagt at straffene må skjerpes radikalt for narkotikasmuglere, og at de utenlandske smuglerne bør sone i sine hjemland, under langt vanskeligere forhold enn i norske fengsler. Både politiet og tollvesenet må rustes opp.
Demokratene vil også styrke hjelpeapparatet for narkomane, innføre adgang til tvangsbehandling,, og gjøre det enklere å få metadonbehandling
mandag 27. juli 2009
Økr vinningskriminalitet etter EU-utvidelsen
”Problemet med vinningskriminalitet foretatt av utlendinger har vært økende siden EU utvidet sine grenser,” fastslår konstituert politimester Leif Ole Topnes i Rogaland politidistrikt overfor Aftenposten. Det klart resultat av den norske tilknytningen til EØS-avtalen og Schengen-avtalen.
Oslo politidistrikt alene har siden 4. mai pågrepet 180 utlendinger for vinningskriminalitet. Av disse er 121 rumenske statsborgere.I 2000 ble rumenske statsborgere siktet for 20 kriminelle forhold i Norge. I fjor var tallet over 700. Tilsvarende tall fra Kripos for polakker viser en økning fra litt over 125 til noe over 2400, antall siktede litauere steg fra 65 til ca 1150.
Det er naivt å tro at denne virksomheten ikke er godt organisert og en viktig del av et mobilt kriminelt nettverk, mener politiet.
Norge er tiknyttet Schengen-avtalen, en avtale som innebærer at personer kan reise uten pass, og uten personkontroll ved grensepasseringene, mellom medlemslandene. De fleste EU-medlemmene er også tilknyttet Schengen-avtalen.
I tillegg betyr EØS-avtalen at statsborgere i samtlige EU-land kan reise til Norge og bo her i lengre perioder omgangen mens de angivelig søker etter jobber.
Polakker og litauere kan reise til Norge uten å vise pass og bo her i lengre perioder, ettersom deres hjemland er tiknyttet både Schengen og EØS, mens de rumenske statsborgerne som kommer hit, de fleste med sigøynerbakgrunn, må vise pass. Med gyldig pass vil de imidlertid ikke ha noe problem med å slippe inn i Norge.
Nå ser vi konsekvensene av liberaliseringen som disse to avtalene har ført med seg i form av økende problemer med vinningskriminalitet. Jeg minner om at Demokratene er motstandere av disse avtalene, men at de dessverre har bred tverrpolitisk støtte. Også Fremskrittspartiet er eksempelvis tilhenger av både Schengen og EØS-avtalen.
Selv brøt jeg ut av Fremskrittspartiets gruppe på Stortinget den gangen EØS-avtalen ble vedtatt, og stemte imot.
Oslo politidistrikt alene har siden 4. mai pågrepet 180 utlendinger for vinningskriminalitet. Av disse er 121 rumenske statsborgere.I 2000 ble rumenske statsborgere siktet for 20 kriminelle forhold i Norge. I fjor var tallet over 700. Tilsvarende tall fra Kripos for polakker viser en økning fra litt over 125 til noe over 2400, antall siktede litauere steg fra 65 til ca 1150.
Det er naivt å tro at denne virksomheten ikke er godt organisert og en viktig del av et mobilt kriminelt nettverk, mener politiet.
Norge er tiknyttet Schengen-avtalen, en avtale som innebærer at personer kan reise uten pass, og uten personkontroll ved grensepasseringene, mellom medlemslandene. De fleste EU-medlemmene er også tilknyttet Schengen-avtalen.
I tillegg betyr EØS-avtalen at statsborgere i samtlige EU-land kan reise til Norge og bo her i lengre perioder omgangen mens de angivelig søker etter jobber.
Polakker og litauere kan reise til Norge uten å vise pass og bo her i lengre perioder, ettersom deres hjemland er tiknyttet både Schengen og EØS, mens de rumenske statsborgerne som kommer hit, de fleste med sigøynerbakgrunn, må vise pass. Med gyldig pass vil de imidlertid ikke ha noe problem med å slippe inn i Norge.
Nå ser vi konsekvensene av liberaliseringen som disse to avtalene har ført med seg i form av økende problemer med vinningskriminalitet. Jeg minner om at Demokratene er motstandere av disse avtalene, men at de dessverre har bred tverrpolitisk støtte. Også Fremskrittspartiet er eksempelvis tilhenger av både Schengen og EØS-avtalen.
Selv brøt jeg ut av Fremskrittspartiets gruppe på Stortinget den gangen EØS-avtalen ble vedtatt, og stemte imot.
søndag 26. juli 2009
Muslimer vil ha rentefrie lån
I Storbritannia finnes banker som tilbyr såkalte sharia-lån. Nå tar forstanderen i den somaliske menigheten i Oslo til orde for at det innføres liknende lån i Norge. Årsaken er at enkelte muslimer, av religiøse grunner, ikke vil ta opp rentebærende lån. Norske banker er ikke fremmed for tanken. Da må tilbudet i så fall gjelde alle, og ikke bare muslimer.
Såkalte sharialån fungerer i hovedsak ved at banken kjøper opp det objektet man trenger lånekapital til og selger det videre til kunden for et høyere beløp. Kjøpesummen nedbetales i faste avdrag over en gitt periode, uten at man betaler renter, skriver Aftenposten.
”Jeg tror den første banken som gjør det vil få mange kunder,” sier forstanderen og viser til at den somaliske moskeen alene har rundt 4000 medlemmer.
Dag Arne Kristensen i DnBNors kommunikasjonsavdeling forteller til Aftenposten at de foreløpig ikke har noen produkter tilpasset muslimene, men følger nøye med på dette området.
”Markedet i Norge er der, men vi tror ikke det er så veldig stort. Det kan også kreve lovendringer å tilby et slikt produkt, hvis det skal være fullt ut konkurransedyktig,” sier han.
Bankene må selvsagt selv bestemme hvilke tilbud de vil gi til sine kunder, men da forutsettes det at tilbudene gis til alle kundene som ellers oppfyller de samme kravene til betalingsevne, og at det ikke diskrimineres mellom kundene basert på religion.
Dersom en bank tilbyr spesielle lån kun til personer av utenlandsk opprinnelse, eller etter først å ha kartlagt deres religiøse tilhørighet, vil jeg umiddelbart klage banken inn for likestillingsombudet.
lørdag 25. juli 2009
Vil Siv starte en ny EU-prosess?
I et oppslag i VG 23. juli avfeier Siv Jensen spørsmålet om ny EU-debatt i valgkampen. Utspillet kommer etter at Erna Solberg, som har ført Høyre mot 10-tallet på meningsmålingene, hevdet i VG at Siv skulle mangle lederegenskaper fordi hun ikke ville ta stilling til EU-spørsmålet.
Svaret fra Siv er tilsynelatende oppløftende: «Grunnlaget for en folkeavstemning om EU-spørsmålet er ikke der. Det har alle partiene vært enige om lenge, det er ikke noe grunnlag for å reise debatten.»
Jeg er helt enig i at vi ikke trenger noen debatt om vi skal melde oss inn i EU. Derimot bør vi snarest starte en debatt om vi skal trekke oss fra EØS-avtalen og Schengenavtalen. Demokratene sier krystallklart nei til både EU, EØS og Schengen avtalen.
Men jeg konstaterer at FrP ikke ønsker å ta stilling til EU ettersom dette spørsmålet skal behandles i en folkeavstemning.
Men! Siv er statsministerkandidat, og Frp stiller til valg til et storting som skal sitte i fire år.
Det er flere spørsmål som Frp faktisk vil måtte ta stilling til: Skal Norge skal søke om medlemskap i EU? Eller skal det utlyses en folkeavstemning om Norge skal søke om medlemskap? Slik den fremtredende Frp-politikeren Gjermund Hagesæter nylig tok til orde for.
Dette er forslag som må behandles av Stortinget. Derfor må FrP etter alt å dømme ta stilling til minst et av dem i perioden de nå stiller til valg for.
Jeg håper derfor Frp vil kunne fortelle velgerne hvorledes de kommer til å stemme i disse to sakene i perioden 2009-2013? Stemmer FrP for å iverksette en folkeavstemning om Norge skal søke medlemsskap, har partiet bidratt til å sette igang en prosess som kan ende med norsk medlemsskap i EU.
Hvis Frp ikke vil gi et klart svar på dette, bør derfor alle velgere som mener at Nei til EU er meget viktig, stemme på Demokratene. Med oss «på vippen» blir det hverken EU-søknad eller folkeavstemning om vi skal søke i den kommende perioden!
Svaret fra Siv er tilsynelatende oppløftende: «Grunnlaget for en folkeavstemning om EU-spørsmålet er ikke der. Det har alle partiene vært enige om lenge, det er ikke noe grunnlag for å reise debatten.»
Jeg er helt enig i at vi ikke trenger noen debatt om vi skal melde oss inn i EU. Derimot bør vi snarest starte en debatt om vi skal trekke oss fra EØS-avtalen og Schengenavtalen. Demokratene sier krystallklart nei til både EU, EØS og Schengen avtalen.
Men jeg konstaterer at FrP ikke ønsker å ta stilling til EU ettersom dette spørsmålet skal behandles i en folkeavstemning.
Men! Siv er statsministerkandidat, og Frp stiller til valg til et storting som skal sitte i fire år.
Det er flere spørsmål som Frp faktisk vil måtte ta stilling til: Skal Norge skal søke om medlemskap i EU? Eller skal det utlyses en folkeavstemning om Norge skal søke om medlemskap? Slik den fremtredende Frp-politikeren Gjermund Hagesæter nylig tok til orde for.
Dette er forslag som må behandles av Stortinget. Derfor må FrP etter alt å dømme ta stilling til minst et av dem i perioden de nå stiller til valg for.
Jeg håper derfor Frp vil kunne fortelle velgerne hvorledes de kommer til å stemme i disse to sakene i perioden 2009-2013? Stemmer FrP for å iverksette en folkeavstemning om Norge skal søke medlemsskap, har partiet bidratt til å sette igang en prosess som kan ende med norsk medlemsskap i EU.
Hvis Frp ikke vil gi et klart svar på dette, bør derfor alle velgere som mener at Nei til EU er meget viktig, stemme på Demokratene. Med oss «på vippen» blir det hverken EU-søknad eller folkeavstemning om vi skal søke i den kommende perioden!
fredag 24. juli 2009
Nei til EØS og sosial dumping
Da EØS-avtalen i sin tid ble behandlet i Stortinget, stemte jeg i mot. En av flere grunner er at den såkalte EØS-avtalen åpner norske grenser for fri flyt av arbeidskraft fra en rekke fattige land. Resultatet er selvfølgelig svekkede lønns- og arbeidsvilkår for norske arbeidstagere.
Regjeringen og LO har heldigvis sett denne faren og forsøkt å demme opp for problemet med å innføre ulike reguleringer. En av disse reguleringene er en forskrift som slår fast at firmaer som får offentlige oppdrag, skal betale tarifflønn.
Det er svært vanskelig å regulere seg bort fra et fall i lønningene når tilbudet av billig arbeidskraft først har økt. Reguleringer vil bli omgått når det står noen klare til å jobbe for halv lønn. Vi i Demokratene har derfor en langt enklere og bedre løsning på disse problemene: Si opp hele EØS-avtalen og innføre kvoter for import av arbeidskraft. Kvotene skal fastsettes i samarbeid mellom fagforeninger og økonomiske eksperter. Jeg er derfor overbevist om at kvotene som vil bli fastsatt ikke vil bli så store at det norske lønnsnivået svekkes.
Selv om regjeringens reguleringer er utilstrekkelige, er de bedre enn ingenting. Men nå trues imidlertid dessverre også dette vernet mot sosial dumping. EFTAs overvåkingsorgan ESA vil ha vekk den rød-grønne forskriften om at firmaer som får offentlige oppdrag, skal betale tarifflønn.Les mer her: http://www.abcnyheter.no/node/92513
Kommentarene fra Høyre og Frp viser et skremmende syn på spørsmålet om norske arbeidstageres tilkjempede lønns- og arbeidsvilkår.”
Fremskrittspartiets stortingspolitiker Kåre Fostervold uttaler følgende: «Det finnes ikke noe bedre prinsipp, enn prinsippet om konkurranse. Fri konkurranse er viktigere enn å bevare lønnsnivået i Norge!».
Jeg kan love norske arbeidere at dersom jeg velges inn på Stortinget til høsten, vil jeg umiddelbart foreslå å si opp EØS-avtalen. Og dersom jeg ikke får flertall for dette, vil jeg søke samarbeid med arbeidervennlige partier om felles løsninger for å sikre fortsatt gode lønns- og arbeidsvilkår i Norge
Regjeringen og LO har heldigvis sett denne faren og forsøkt å demme opp for problemet med å innføre ulike reguleringer. En av disse reguleringene er en forskrift som slår fast at firmaer som får offentlige oppdrag, skal betale tarifflønn.
Det er svært vanskelig å regulere seg bort fra et fall i lønningene når tilbudet av billig arbeidskraft først har økt. Reguleringer vil bli omgått når det står noen klare til å jobbe for halv lønn. Vi i Demokratene har derfor en langt enklere og bedre løsning på disse problemene: Si opp hele EØS-avtalen og innføre kvoter for import av arbeidskraft. Kvotene skal fastsettes i samarbeid mellom fagforeninger og økonomiske eksperter. Jeg er derfor overbevist om at kvotene som vil bli fastsatt ikke vil bli så store at det norske lønnsnivået svekkes.
Selv om regjeringens reguleringer er utilstrekkelige, er de bedre enn ingenting. Men nå trues imidlertid dessverre også dette vernet mot sosial dumping. EFTAs overvåkingsorgan ESA vil ha vekk den rød-grønne forskriften om at firmaer som får offentlige oppdrag, skal betale tarifflønn.Les mer her: http://www.abcnyheter.no/node/92513
Kommentarene fra Høyre og Frp viser et skremmende syn på spørsmålet om norske arbeidstageres tilkjempede lønns- og arbeidsvilkår.”
Fremskrittspartiets stortingspolitiker Kåre Fostervold uttaler følgende: «Det finnes ikke noe bedre prinsipp, enn prinsippet om konkurranse. Fri konkurranse er viktigere enn å bevare lønnsnivået i Norge!».
Jeg kan love norske arbeidere at dersom jeg velges inn på Stortinget til høsten, vil jeg umiddelbart foreslå å si opp EØS-avtalen. Og dersom jeg ikke får flertall for dette, vil jeg søke samarbeid med arbeidervennlige partier om felles løsninger for å sikre fortsatt gode lønns- og arbeidsvilkår i Norge
torsdag 23. juli 2009
Forventer klar tale av Siv om mulla Krekar
Et medlem av Fremskrittspartiet sier i dag til VG at mulla Krekar bør utvises, selv om han risikerer dødsstraff. Mitt spørsmål blir da: Står partilederen bak denne uttalelsen, eller er det et nytt forsøk på dobbelkommunikasjon.
Siv Jensen har kommet med et klart valgløfte: Den tvilsomme tidligere lederen av en irakisk terroristorganisasjon skal utvises innen hundre dager etter at hun kommer til makten. Men da må Siv Jensen også akseptere at Krekar kan risikere dødsstraff. Alt annet er umulig.
Det er en skam at denne personen fremdeles går løs i det norske samfunnet. En mann som selv bruker store ord om hellig krig, men gjemmer seg selv. Det finnes ikke flere unnskyldninger for å ikke jage denne mannen ut av landet. Det er nesten å betrakte som forakt mot retten å ikke følge opp dommen om utvisningen fra landet, etter min vurdering. Dødsstraff eller ikke.
Brynjar Melling snakker om at Støre ikke vil ha blod på hendene og at vi ikke kan sende Krekar hjem. Spørsmålet er vel heller hvor mye blod Krekar selv har på egne hender? Hva galt han har gjort i eget hjemland, siden han ikke kan reise dit.
Demokratene ønsker å sende Krekar hjem på første fly, slik han der kan få sin rettmessige dom for de ulovlighetene han har gjort i hjemlandet uansett konsekvens.
Det er helt opplagt at et demokratisk land, som Irak for øyeblikket er, med uavhengige domstoler, ikke kan gi politiske garantier for hva en domstol kan utmåle av straff innenfor de strafferammene som landets nasjonalforsamling har satt. Derfor vil Krekar i prinsippet risikere dødsstraff dersom han har utført handlinger som er alvorlige nok.
Når et vanlig medlem av Fremskrittspartiet nå mener at hjemsendelse ikke er avhengig av noen former for garanter fra Irak, bør også Siv Jensen ta bladet fra munnen: Vil hun følge sitt valgløfte uansett konsekvensen for mulla Krekar, eller tar hun forbehold.
tirsdag 21. juli 2009
Frynsegodene florerer på Stortinget
Stortingsrepresentantene får dobbel diett når er ute på reiser, skriver VG. Dessuten får de diett i ferien, og det siste de gjorde før de tok ferie var å vedta en ekstra gratis hjemreise i uken. I virkeligheten tjener stortingsrepresentantene langt mer enn det lønnen tilsier. Frynsegodene florerer. Her er en oversikt:
I tilegg til lønnen mottar representantene en fast ”dagpengesats”, der representanter som formelt bor utenfor Oslo får et høyere daglig beløp enn representanter som bor i Oslo. Disse dagpengene utbetales hele året, utenom juli måned, selv om representantene i praksis har sommerferie fra slutten av juni til langt ut i september. I 2006 var satsene på henholdsvis 169 kr og 75 kr pr. dag. Med andre ord må det legges til nærmere 60 000 kr i lønnen ti de fleste stortingsrepresentantene for å få et riktig bilde av hvor mye de tjener.
Stortingsrepresentantenes lønnsnivå, på ca. 700 000kr, bør ikke vurderes uavhengig av de mange frynsegodene og økonomiske fordelene de har.
Mange frynsegoder
Representanter som bor utenfor Oslo-området får stilt til disposisjon fullt møblerte leiligheter i Oslo, helt gratis. I dag ligger de aller fleste av leilighetene på Oslos vestkant i området bak slottet. For representanter som også disponerer bolig eller leilighet i hjemfylket, er det en skattefri fordel. De fleste leilighetene er installert med bredbåndsforbindelse med IP-telefoni, og telefonutgiftene fra stortingsleilighetene dekkes i sin helhet av Stortinget.
Representantene kan ringe så mye de ønsker fra sine mobiltelefoner i innland og utland. Stortinget betaler. Det blir riktignok gitt advarsler dersom mobilregningene er eksepsjonelt høye.
Også i representantenes hjem har de gratis bredbånd og hjemmekontorordning med PC, skriver, og kommunikasjonsutstyr. De som ønsker det får utlevert en bærbar PC.
Gratis gullkort
I praksis kan stortingsrepresentantene reise hvor de vil, når de vil, innen Norges grenser. Inkludert til Svalbard. Og med et hvilket som helst fremkomstmiddel, inkludert Hurtigruten.
På papiret er regelen slik at de kan reise gratis mellom hjemsted og Storting en gang hver uke, (to ganger fra høsten av) og gratis på alle møter i foreninger, lag, organisasjoner, samt på konferanser. I prinsippet kan man altså ikke reise tur/retur Oslo-Trondheim for å spise middag med en kamerat midt i uken, men dersom denne personen er medlem av partiet kan man jo si at det er et møte.
I 2001 ble det innført en ordning der representantene får både nattilegg og kostgodtgjørelse fra Stortinget dersom de reiser til hjemfylket, eller andre steder, på møter.
Når nye representanter begynner på Stortinget får de utlevert NSBs årskort gull, årskort for buss, båt og ferge som gir rett til fri reise med alle offentlig støttede buss, båt- og fergeruter, inkludert personbil på ferge, elektronisk billett for SAS (TPC), elektronisk billett for Norwegian (Bizzi), og kredittkort der årsaviften dekkes av Stortinget.
Det er heller ikke så dumt å bruke egen bil. I helgene kan man kjøre hjem og få dekket 1,40 pr. km i kjøregodtgjørelse. Og selvsagt blir ikke stortingsrepresentantene plaget med de bompengeavgiftene de selv har vedtatt.
Parkeringsavgifter på flyplasser og jernbanestasjoner dekkes også. Enkelte representanter har derfor pleid å ha bilen stående hele uken på flyplassen, på Stortingets regning.
Dersom representantene bruker bil når de skal på møter, regnes det som innenlands tjenestereise og dekkes med 3,00 kr. pr. km, og igjen: De blir ikke plaget med de bompengeavgiftene de selv har vedtatt.
Gratis parkering
Stortingsrepresentantene disponerer egen gratis parkeringsplass i Oslo sentrum. Når bilen er parkert i garasjen kan de ta badstue i tilknytning til trimrom og solarium, før arbeidsdagen begynner, vanligvis kl. 10.00, tre dager i uken. Ellers er det møtefri.
Har en stortingsrepresentant ektefelle, samboer eller barn får de også sine fordeler. Hvert år får de to gratisreiser fra hjemstedet til Oslo tur/retur. Det gjelder for samtlige medlemmer av husstanden, og barn under 18 år som eventuelt måtte bo andre steder. Og selvsagt er det tilrettelagt med barnehageordninger i Oslo.
Stortinget har egne, gunstige, ordninger regler for fødsels- og omsorgspermisjon og for alderspermisjon, og selvsagt gode forsikringsordninger.
Dette er bare de godene representantene tilbys fra Stortinget. I tillegg kommer de godene partigruppene kan gi, i form av gedigne julebord, flotte julegratialer, fødselsdagsfester og weekendturer.
Som stortingsrepresentant tok jeg av og til opp disse frynsegodene, studieturene som ofte var like mye feriereiser, og lønnsøkningene. Jeg fikk sterk kritikk for det av Fremskrittspartiets leder, Carl I. Hagen. Da jeg brøt ut av gruppen og stemte mot lønnsøkninger, blant annet sammen med Jørn Stang, ble han rasende, og mente at jeg burde nekte å ta imot lønnsøkningen.
Det er synd at Fremskrittspartiet endte opp med en leder som agerte som stortingsrepresentantenes fremste fagforeningstalsmann. Det var ikke slik det begynte, med hedersmannen Anders Lange.
søndag 19. juli 2009
FrP knuser norsk distriktslandbruk
Noen spør om hva som er forskjellen mellom Demokratene og Fremskrittspartiet. Selvsagt er hele programmene forskjellige, og når det gjelder konkrete enkeltsaker er det enklest å vise til FrPs nøytrale holdning til EU-medlemskap og aktive støtte til EØS-avtalen og Schengen-avtalen. Demokratene er imot både EU-medlemskap, EØS-avtalen og Schengen-avtalen. Men det er også viktig å trekke frem landbrukspolitikken.
Demokratenes generalsekretær, Kjell-Arne Sellæg skrev nylig et utmerket innlegg om dette temaet. Jeg velger derfor å trykke hans innlegg, som er ett hundre prosent dekkende for mitt eget syn:
”Fremskrittspartiet ønsker å fjerne det meste av støtten til landbruket. Da vil vi kun ha igjen noen gårdbruk på Jæren og i Trøndelag, der det er enklest å drive stort,” begynner han, og fortsetter:
”Politikken til FrP bærer preg av liten innsikt i det totale næringslivet i distriktene, som 2/3 av landet består av. Dette beviser at de fleste i FrP er broilere og skjønner ikke at bosettingen i distriktene er avhengig av alle leddene, fra råvareleverandørene i landbruk og fiske. Det skjønner heller ikke at den videreforedlingsindustrien, som “urbane” lokalsamfunn er avhengig av, dør ut dersom råvareleverandørene forsvinner.
Dette gjelder også verksteder, servicefolk på utstyret, bensinstasjoner, elektrikere og verft for fiskeflåten, fiskere. Butikker i de utsatte områdene, som lever på små marginer av lønnsomhet må også nedlegges dersom landbruket strupes av FrP.
Fremskrittspartiets politikk mangler totalt sammenheng og er bygget på broilerøkonomers beregninger, som neppe har hatt skit under neglene.
De som stemmer på dette partiet til valget, er med på å fremskynde fraflyttingen og nedleggingen av store deler av Norge.
Fremskrittspartiets reduksjoner av landbruksubsidiene er alt for radikale. Subsidiene kan kun reduseres over lang tid, og samtidig med at skatter og avgifter som rammer landbruk reduseres sterkt. Dessuten må alt lovverk gjennomgås med sikte på å fjerne unødvendige reguleringer og byråkrati.
I Demokratenes program står det: «Landbrukets evne til å utnytte og forvalte arealene må utvikles videre og ikke bygges ned. Det må føres en landbrukspolitikk som gjør det lønnsomt å basere husdyrholdet på gårdens egne arealer.»
Det vil alltid være nødvendig med tilskuddordninger for å ivareta nødvendig produksjon for opprettholdelse av en nødvendig selvforsyningsgrad, og for å opprettholde arbeidsplassene i Distrikts-Norge.”
mandag 13. juli 2009
Støtten til muslimske trossamfunn bør fjernes
Jeg ser at Amundsen fra FrP vil fjerne statsstøtten til Islamsk Råd. Det hjelper lite dersom man ikke samtidig fjerner både den kommunale og den statlige støtten til medlemmene av Islamsk Råd, de muslimske trossamfunnene.
Så sent som 3.juli fremmet jeg som Demokratenes bystyrerepresentant i Kristiansand et forslag om å fjerne den kommunale støtten til muslimske trossamfunn i byen, som er på 558 kr for hvert medlem.(Statsstøtten er på 335kr pr, medlem) Forslaget ble nedstemt. Det fikk kun støtte fra en representant fra KrF, og noen få representanter fra FrP. Flere av Fremskrittspartiets bystyremedlemmer stemte imot forslaget.
Det er også verd å påpeke at Fremskrittspartiet, som styrer Oslo sammen med Høyre, ikke har fjernet den kommunale støtten til muslimske trossamfunn i byen.
Demokratene har, i motsetning til Fremskrittspartiet, programfestet at offentlig økonomisk støtte til muslimske trossamfunn må avskaffes. Jeg kan ikke forstå at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere religionssamfunn utenfor statskirken.
Det er viktig å stanse radikaliseringen av de muslimske miljøene. Derfor bør det ikke lenger tillates å importere imamer fra andre land som spesialarbeidskraft. Imamene bør utdannes her i landet, slik at de kjenner norske samfunnsforhold og norsk kultur.
Med utgangspunkt i flere avisoppslag om terrorrekrutering i moskeer flere steder i Europa, mener jeg også at sikkerhetstjenesten må holde disse miljøene under tett oppsikt. Det bør innføres et forbud mot å la imamene holde sine taler og prekener på andre språk enn engesk eller norsk.
Da journalister som forstod urdu infiltrerte en pakistansk moske i Storbritannia, ble de sjokkert over hvilket budskap som ble spredt fra talerstolen. Det ble bant annet oppfordret til hellig krig, drap på homofile og til å slå jenter på åpen gate i ansiktene dersom de gikk uten hijab.
Det er viktig å spørre om vi har noen som helst kontroll med hva imamene oppfordrer til i norske moskeer.
Konsekvensene av avsløringen av terrormiljøet i moskeen på Grønland i Oslo tidligere i år må bli at den aktuelle moskeen stenges, det blir forbudt å holde prekener på språk som bare få nordmenn forstår, og at politiets sikkerhetstjeneste forutsettes å holde miljøet under tett kontroll, blant annet ved å ha spanere til stede for å fange opp hva imamene oppfordrer sine tilhengere til.
Så sent som 3.juli fremmet jeg som Demokratenes bystyrerepresentant i Kristiansand et forslag om å fjerne den kommunale støtten til muslimske trossamfunn i byen, som er på 558 kr for hvert medlem.(Statsstøtten er på 335kr pr, medlem) Forslaget ble nedstemt. Det fikk kun støtte fra en representant fra KrF, og noen få representanter fra FrP. Flere av Fremskrittspartiets bystyremedlemmer stemte imot forslaget.
Det er også verd å påpeke at Fremskrittspartiet, som styrer Oslo sammen med Høyre, ikke har fjernet den kommunale støtten til muslimske trossamfunn i byen.
Demokratene har, i motsetning til Fremskrittspartiet, programfestet at offentlig økonomisk støtte til muslimske trossamfunn må avskaffes. Jeg kan ikke forstå at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere religionssamfunn utenfor statskirken.
Det er viktig å stanse radikaliseringen av de muslimske miljøene. Derfor bør det ikke lenger tillates å importere imamer fra andre land som spesialarbeidskraft. Imamene bør utdannes her i landet, slik at de kjenner norske samfunnsforhold og norsk kultur.
Med utgangspunkt i flere avisoppslag om terrorrekrutering i moskeer flere steder i Europa, mener jeg også at sikkerhetstjenesten må holde disse miljøene under tett oppsikt. Det bør innføres et forbud mot å la imamene holde sine taler og prekener på andre språk enn engesk eller norsk.
Da journalister som forstod urdu infiltrerte en pakistansk moske i Storbritannia, ble de sjokkert over hvilket budskap som ble spredt fra talerstolen. Det ble bant annet oppfordret til hellig krig, drap på homofile og til å slå jenter på åpen gate i ansiktene dersom de gikk uten hijab.
Det er viktig å spørre om vi har noen som helst kontroll med hva imamene oppfordrer til i norske moskeer.
Konsekvensene av avsløringen av terrormiljøet i moskeen på Grønland i Oslo tidligere i år må bli at den aktuelle moskeen stenges, det blir forbudt å holde prekener på språk som bare få nordmenn forstår, og at politiets sikkerhetstjeneste forutsettes å holde miljøet under tett kontroll, blant annet ved å ha spanere til stede for å fange opp hva imamene oppfordrer sine tilhengere til.
lørdag 11. juli 2009
Derfor er det fornuftig å bygge asylmottak i utlandet
Fremskrittspartiet har kikket i Demokratenes program, og åpenbart funnet frem til vårt forslag om at asylmottakene bør bygges i utlandet. Velkommen etter. Forslaget er fornuftig av følgende grunner:
1: Flere land i Øst-Euorpa har ingen problemer med asylsøkere. Dersom de kan tjene penger på å drifte et lukket asylmottak på vegne av Norge, er det ikke usannsynlig at flere vil si ja til et slikt tilbud. Det samme gjelder drifting av fengsler for å løse problemet med fengselskøer. Det finnes ganske sikkert også land i Afrika som er villige til å tjene penger på drift av asylmottak på vegne av Norge.
2: Det må åpenbart være billigere å drifte et asylmottak eller et fengsel i lavkostland, enn her hjemme i Norge, selv om det landet som drifter mottaket skal ha fortjeneste.
3: Norge kan sette kravene til standard, slik at det ikke kan argumenteres med at asylmottakerne blir dårlig behandlet ved å måtte oppholde seg i et mottak i et annet land enn Norge inntil søknadene deres er ferdigbehandlet. Det er med andre ord ikke et umenneskelig forslag på noe vis.
4: Vi slipper all debatt om hvorvidt et norsk asylmottak skal være åpent eller lukket. Dersom alternativet er åpne asylmottak i Norge, slipper vi unna problemer med asylsøkere som langer narkotika, raner eller voldtar.
5: Det vil ikke være mulig for asylsøkerne å stikke av og å gjemme seg i Europa som illegale innvandrere som må livberge seg av kriminalitet.
6: Til syvende og siste vil det nok føre til at strømmen av grunnløse asylsøkere mot den norske grensen vil avta radikalt. Ryktene går fort, og mange vil la være å komme når de vet at de ikke kan utnytte ventetiden i asylmottak i Norge til kriminalitet, eller til gratis ferieopphold. Vi vil bli stående igjen med ekte asylsøkere, personer som er reelt forfulgt. Søknadene deres vil kunne behandles langt raskere enn i dag, fordi søknadsbunken blir mindre. Da betyr det nok mindre at de må bo i en leir i et annet land en kortere tid.
Dette er med andre ord et forslag som alle tjener på, både norske skattebetalere, de landene som vil tjene penger på driften, og de asylsøkerne som virkelig er forfulgt.
1: Flere land i Øst-Euorpa har ingen problemer med asylsøkere. Dersom de kan tjene penger på å drifte et lukket asylmottak på vegne av Norge, er det ikke usannsynlig at flere vil si ja til et slikt tilbud. Det samme gjelder drifting av fengsler for å løse problemet med fengselskøer. Det finnes ganske sikkert også land i Afrika som er villige til å tjene penger på drift av asylmottak på vegne av Norge.
2: Det må åpenbart være billigere å drifte et asylmottak eller et fengsel i lavkostland, enn her hjemme i Norge, selv om det landet som drifter mottaket skal ha fortjeneste.
3: Norge kan sette kravene til standard, slik at det ikke kan argumenteres med at asylmottakerne blir dårlig behandlet ved å måtte oppholde seg i et mottak i et annet land enn Norge inntil søknadene deres er ferdigbehandlet. Det er med andre ord ikke et umenneskelig forslag på noe vis.
4: Vi slipper all debatt om hvorvidt et norsk asylmottak skal være åpent eller lukket. Dersom alternativet er åpne asylmottak i Norge, slipper vi unna problemer med asylsøkere som langer narkotika, raner eller voldtar.
5: Det vil ikke være mulig for asylsøkerne å stikke av og å gjemme seg i Europa som illegale innvandrere som må livberge seg av kriminalitet.
6: Til syvende og siste vil det nok føre til at strømmen av grunnløse asylsøkere mot den norske grensen vil avta radikalt. Ryktene går fort, og mange vil la være å komme når de vet at de ikke kan utnytte ventetiden i asylmottak i Norge til kriminalitet, eller til gratis ferieopphold. Vi vil bli stående igjen med ekte asylsøkere, personer som er reelt forfulgt. Søknadene deres vil kunne behandles langt raskere enn i dag, fordi søknadsbunken blir mindre. Da betyr det nok mindre at de må bo i en leir i et annet land en kortere tid.
Dette er med andre ord et forslag som alle tjener på, både norske skattebetalere, de landene som vil tjene penger på driften, og de asylsøkerne som virkelig er forfulgt.
fredag 10. juli 2009
Ransbølgen skyldes innvandringspolitikken
Bare i juni ble det begått over hundre ran på gata i hovedstaden, viser ny statistikk fra oslopolitiet, skrev Dagbladet i går. Oslo politidistrikt har lagt fram en ny rapport som viser at en ransbølge skyller over hovedstaden, meldte TV2.
Antall registrerte anmeldelser av ran og utpressing i Oslo første halvdel av 2009 økte med 30,5 prosent i forhold til samme tid i fjor. I alt er det registrert 594 anmeldelser av ran og utpressing i Oslo politidistrikt så langt i år. Økningen for grove ran av person var på hele 67,5 prosent. De fleste ranene skjer på offentlig sted, og kvartalene rundt Vaterlandsparken på Grønland, Karl Johans gate og Grünerløkka er de ubestridte mest utsatte områdene. Men personranene skjer over hele sentrum.
Hvem står bak ranene?
Det er grunn til å minne om at kriminalitetsstatistikken dokumenterer en voldsom overrepresentasjon blant personer med innvandrerbakgrunn, og at samtlige overfallsvoldtekter i Oslo de siste årene er begått av personer som ikke har norsk bakgrunn. Politiet har da også flere ganger bekreftet at ransmennene i Oslos sentrum er innvandrere. Mange av narkotikaselgerne som befinner seg i dette området er asylsøkere. Det er ikke usannsynlig at de også begår ran.
Politimester Arnstein Gjengedal sier at politiet er overrasket over statistikken. Jeg er ikke overrasket. Det er heller ikke min gode venn, Jan Simonsen, som nå står først på Demokratenes liste i Akershus. Han har bodd mange år i Oslo, og skriver om situasjonen i byen i sin blogg www.frie-ytringer.com.
Jeg har lyst til å sitere hva Simonsen skriver:
"Jeg hadde en kamerat og en venninne som bodde i dette strøket, nærmere bestemt på Grønland. Nå har de flyttet. For noen år siden syntes de det var hyggelig å bo så sentrumsnært og hadde ingen problemer med omgivelsene. De senere årene har blokken hvor de bodde blitt overtatt av innvandrere, som også totalt dominerer gatebildet. Ungene i bakgården skriker og hyler. De voksne snakker høyrøystet og skriker til hverandre på gaten. På hjørnene ved Vaterlandsparken henger narkomane og deres pushere. Søppelet ligger på gaten.
I alle år har jeg følt meg trygg over alt i verden. Jeg har aldri vært redd for å bevege meg i såkalte “red light districts” i Europas storbyer, og i Oslo har jeg følt meg helt trygg. Helt til de siste årene, på Grønland. Har jeg hatt en bærbar pc hengende rundt skuldrene har jeg kikket meg over skuldrene, og gjerne gått omveier for å slippe å passere gjenger med somaliere.
Jeg har ikke turd å bevege meg for nær Akerselven. Jeg har ikke vært redd for helsen min, men for å bli stanset og fratatt pc-en, mobiltelefonen og pengene, av personer som ser så like ut i mine øyne at jeg ikke engang ville klart å beskrive dem for politiet på annen måte enn etter hudfarge og nasjonalitet. De ville aldri blitt tatt.
Her om dagen pratet jeg med en nabo fra Snarøya, hvor jeg nå bor. Hun hadde blitt ranet i Oslo sentrum, mens hun ventet på bussen et sted i nærheten av sentralbanestasjonen. Klokken fire på ettermiddagen. Av tre personer med utenlandsk utseende. De stilte seg rndt henner midt i folkevrimmelen, og i løpet av sekunder var verdisakene vekke.
Ingen som beveger seg litt rundt i Oslos østlige sentrum kan ha unngått å se hvordan byen har endret seg de siste 10 årene, hvordan den rene og pene, stort sett rolige, byen, er blitt til en by der tiggere, prostituerte, narkomane, dopselgere og arbeidsledige innvandrere har overtatt kontrollen, og dominerer i gatene. Det er ingen trivelig utvikling. Politiet bør ikke være overasket over ransbølgene. De er et resultat av innvandringspolitikken. Dessverre, men sant."
Det mener jeg også. Nå trengs det en radikal endring av norsk innvandringspolitikk. Derfor er det viktig at dere hjelper oss i Demokratene til å få et bedre fotfeste, ved å bruke vår stemmeseddel til valget.
Antall registrerte anmeldelser av ran og utpressing i Oslo første halvdel av 2009 økte med 30,5 prosent i forhold til samme tid i fjor. I alt er det registrert 594 anmeldelser av ran og utpressing i Oslo politidistrikt så langt i år. Økningen for grove ran av person var på hele 67,5 prosent. De fleste ranene skjer på offentlig sted, og kvartalene rundt Vaterlandsparken på Grønland, Karl Johans gate og Grünerløkka er de ubestridte mest utsatte områdene. Men personranene skjer over hele sentrum.
Hvem står bak ranene?
Det er grunn til å minne om at kriminalitetsstatistikken dokumenterer en voldsom overrepresentasjon blant personer med innvandrerbakgrunn, og at samtlige overfallsvoldtekter i Oslo de siste årene er begått av personer som ikke har norsk bakgrunn. Politiet har da også flere ganger bekreftet at ransmennene i Oslos sentrum er innvandrere. Mange av narkotikaselgerne som befinner seg i dette området er asylsøkere. Det er ikke usannsynlig at de også begår ran.
Politimester Arnstein Gjengedal sier at politiet er overrasket over statistikken. Jeg er ikke overrasket. Det er heller ikke min gode venn, Jan Simonsen, som nå står først på Demokratenes liste i Akershus. Han har bodd mange år i Oslo, og skriver om situasjonen i byen i sin blogg www.frie-ytringer.com.
Jeg har lyst til å sitere hva Simonsen skriver:
"Jeg hadde en kamerat og en venninne som bodde i dette strøket, nærmere bestemt på Grønland. Nå har de flyttet. For noen år siden syntes de det var hyggelig å bo så sentrumsnært og hadde ingen problemer med omgivelsene. De senere årene har blokken hvor de bodde blitt overtatt av innvandrere, som også totalt dominerer gatebildet. Ungene i bakgården skriker og hyler. De voksne snakker høyrøystet og skriker til hverandre på gaten. På hjørnene ved Vaterlandsparken henger narkomane og deres pushere. Søppelet ligger på gaten.
I alle år har jeg følt meg trygg over alt i verden. Jeg har aldri vært redd for å bevege meg i såkalte “red light districts” i Europas storbyer, og i Oslo har jeg følt meg helt trygg. Helt til de siste årene, på Grønland. Har jeg hatt en bærbar pc hengende rundt skuldrene har jeg kikket meg over skuldrene, og gjerne gått omveier for å slippe å passere gjenger med somaliere.
Jeg har ikke turd å bevege meg for nær Akerselven. Jeg har ikke vært redd for helsen min, men for å bli stanset og fratatt pc-en, mobiltelefonen og pengene, av personer som ser så like ut i mine øyne at jeg ikke engang ville klart å beskrive dem for politiet på annen måte enn etter hudfarge og nasjonalitet. De ville aldri blitt tatt.
Her om dagen pratet jeg med en nabo fra Snarøya, hvor jeg nå bor. Hun hadde blitt ranet i Oslo sentrum, mens hun ventet på bussen et sted i nærheten av sentralbanestasjonen. Klokken fire på ettermiddagen. Av tre personer med utenlandsk utseende. De stilte seg rndt henner midt i folkevrimmelen, og i løpet av sekunder var verdisakene vekke.
Ingen som beveger seg litt rundt i Oslos østlige sentrum kan ha unngått å se hvordan byen har endret seg de siste 10 årene, hvordan den rene og pene, stort sett rolige, byen, er blitt til en by der tiggere, prostituerte, narkomane, dopselgere og arbeidsledige innvandrere har overtatt kontrollen, og dominerer i gatene. Det er ingen trivelig utvikling. Politiet bør ikke være overasket over ransbølgene. De er et resultat av innvandringspolitikken. Dessverre, men sant."
Det mener jeg også. Nå trengs det en radikal endring av norsk innvandringspolitikk. Derfor er det viktig at dere hjelper oss i Demokratene til å få et bedre fotfeste, ved å bruke vår stemmeseddel til valget.
onsdag 8. juli 2009
Dopet asylsøkere for å få dem ut av landet - hva så?
VG kunne i går avsløre at utviste personer som har motsatt seg å bli sendt ut av Norge, har blitt holdt nede og dopet med sprøyter før de er blitt sendt ut av landet. “Vi oppfatter dette som veldig alvorlige påstander. Det kan i noen medisinske tilfeller være rom for tvangsmedisinering, men det er det strenge regler om. Dette vil jeg til bunns i,” sier Storberget til VG Nett.
Dersom reglene er for strenge, burde Storberget ganske riktig gripe inn. Han burde sørge for å endre forskriftene, slik at det blir enklere for politiet å ta i bruk de virkemidlene som trengs for å få satt rebelske asylsøkere på flyet ut av landet. For vi kan vel uten videre gå ut ifra at det er det som er problemet. Noen setter seg kraftig til motverge, og nekter å flytte på seg. Da må politiet få anledning itl å dope dem ned med beroligende midikamenter.
Justisministeren må sørge for at det for fremtiden blir gitt hjemmel for en slik metode, når det er nødvendig. Vi bør snart få en justisminister her i landet som står på politiets side.
Det kan med rette stilles spørsmål ved om det er for mye bruk av tvangsmedisinering i Norge, men det er en helt annen sak, og dreier seg om kontinuerlig tvangsmedisinering av mennesker over tid, - ikke om bruk av medisiner ved en enkeltstående anledning.
Dersom reglene er for strenge, burde Storberget ganske riktig gripe inn. Han burde sørge for å endre forskriftene, slik at det blir enklere for politiet å ta i bruk de virkemidlene som trengs for å få satt rebelske asylsøkere på flyet ut av landet. For vi kan vel uten videre gå ut ifra at det er det som er problemet. Noen setter seg kraftig til motverge, og nekter å flytte på seg. Da må politiet få anledning itl å dope dem ned med beroligende midikamenter.
Justisministeren må sørge for at det for fremtiden blir gitt hjemmel for en slik metode, når det er nødvendig. Vi bør snart få en justisminister her i landet som står på politiets side.
Det kan med rette stilles spørsmål ved om det er for mye bruk av tvangsmedisinering i Norge, men det er en helt annen sak, og dreier seg om kontinuerlig tvangsmedisinering av mennesker over tid, - ikke om bruk av medisiner ved en enkeltstående anledning.
lørdag 4. juli 2009
Et helsevesen på dødsleiet
Etter fire år med rødgrønn regjeringer er vårt helsevesen i ferd med å bryte sammen. Det trenger kunstig åndedrett, og det fort.
”Vi kan oppleve at sykdommer forverrer seg, at ventetidene øker og at vi ikke får prøveresultater i tide dersom utstyret bryter sammen,” sier hovedtillitsvalgt Aasmund Bredeli ved Oslo universitetssykehus Ullevål, til NRK.
Situasjonen er alvorlig, og det oppleves som medisinsk uforsvarlig når vi har så begrensede ressurser,” mener han.
I de interne rapportene om forholdene ved sykehuset nevnes operasjonsbord som må stives opp med trestokker, maskiner som er teknisk utdaterte og stor misnøye blant ansatte som daglig må jobbe med utstyr som ikke strekker til.
På Radiumhospitalet har to MR-maskiner vært ut av drift i flere måneder, noe som fører til økende ventetid, og de vil ikke være tilbake i drift før i september, melder NRK.
Den rødgrønne sulteforingen av helseforetakene viser seg igjen. I mange år har vi hatt alt for lave bevilgninger til helsesektoren, og helse og eldreomsorg har vært preget av sosialistisk vanstyre og feilprioriteringer. Man skulle ikke tro det var sant når man hører beskrivelsene fra forholdene ved dagens sykehus. Det høres jo ut som det er tatt rett ut fra en science fiction bok eller en skrekkroman. Men egentlig er det ingenting som forundrer meg når det gjelder denne regjeringen.
Helseministeren bør nå øyeblikkelig ta en telefon til sykehuset, for å diskutere helt andre ting enn en kald trekk på rommet til en politikerkollega.Denne telefonen bør gå ut på at sykehusene umiddelbart skal bli tilført ekstraordinære midler, og at Regjeringen om nødvendig vil samarbeide med Stortinget, slik at stortingsrepresentantene kan innkalles fra ferien for å treffe nødvendige beslutninger.
Når vi stadig får nye bevis på at hele vårt sykehussystem ligger på dødsleie, må det vises handlekraft, men det er selvsagt for mye forlangt av en udugelig regjering.
I januar i år ble Aker, Ullevål og Rikshospitalet slått sammen til det nye helseforetaket Oslo universitetssykehus. Flere år med dårlig økonomi på de enkelte sykehusene ble dratt med inn i den nye organisasjonen, og etter tre måneder var underskuddet kommet opp i 78 millioner kroner, melder NRK.Investeringsbudsjettet er kuttet fra 1094 millioner i 2007 til 294 millioner i 2009, en reduksjon på over 70 prosent”
Så lenge vi har et slikt underskudd har vi ikke kontroll på økonomien,” erkjenner administrerende direktør Jan Eirik Thoresen ved Oslo universitetssykehus overfor NRK.
NRK har pratet med en av de pasientene som har fått kjenne problemene på kroppen. Fra Jan Einar Kristiansen fikk påvist prostatakreft i februar til han fikk MR-undersøkelse ved Radiumhospitalet gikk det fire måneder.
”Det er psykisk slitsomt å måtte vente så lenge. Uvissheten er stor, og det sliter både på meg, familie og kolleger,” sier han. Kristiansens lege sier til NRK at det er svært uheldig at pasienter med kreftdiagnose ender opp i økende helsekøer. ”Kreft er en sykdom som kan spre seg fort. Da sier det seg selv at ventetiden er avgjørende,” sier urologispesialist Morten Andersen.
I Demokratene vil vi i alle fall ikke akseptere at folk skal måtte vente på livsviktig kreftbehandling.
torsdag 2. juli 2009
En hel norsk by med asylsøkere - på ett år
Så langt i år er det registrert 2500 flere asylsøkere enn på samme tid i fjor - som også var et rekordår, melder NRK. Hittil i år har allerede 8000 personer søkt om asyl i Norge. Inkluderingsminister Dag Terje Andersen frykter vi kan komme opp i 18 000 før året er omme. Det tilsvarer innbyggertallet i en hel norsk by.
Jeg har sjekket folketallet i en del norske byer, og funnet at 18 000 asylsøkere er høyere enn folketallet i byer og kommuner som Narvik, Stord, Os, eller Mandal, og nesten på høyde med det samlede innbyggertallet i Elverum.
Det setter det litt i perspektiv. I løpet av ett år må vi finne bosted, og sørge for gratis opphold med mat og andre livsnødvendigheter, for en hel norsk by med asylsøkere.
Hvor mange av disse som kommer til Norge for å selge narkotika, som er tyver og kjeltringer, og som har planer om å forsvinne i løpet av kort tid, for deretter å fungere som illegale innvandrere i Europa og livberge seg av kriminalitet, vet vi ikke, men erfaringene viser at det er et betydelig antall.
Regjeringen hevder den vil stramme inn. De nye innstrammingene vil i større grad ramme barnefamilier som har kommet til Norge via Hellas og enslige mindreårige asylsøkere. Begge disse gruppene vil regjeringen som hovedregel nå returnere, dersom det ikke er grunn for beskyttelse, melder NRK. Jeg trodde det var en selvfølge at asylsøkere skal returneres dersom det ikke er grunn for beskyttelse.
Det mener i alle fall Demokratene.
onsdag 1. juli 2009
Bevilgningene til politiet har ikke holdt følge med innvandringen
Tre timer på overtid natt til onsdag var det klart at den langvarige og betente politikonflikten ikke blir løst. Det ble ikke mulig å komme til enighet i forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene, skriver VG. Konflikten skyldes mange års forsømmelse av politiet fra dagens stortingspartier.
Bevilgningene til politiet har ikke holdt tritt med økningen i innvandringen til Norge, som har medført økt kriminalitet på de fleste nivåer, spesielt når det gjelder ran, vold og voldtekter.
Det burde for mange år siden vært satset på økt opptak ved politihøyskolen, kombinert med bedre lønninger og penger til flere stillinger. Politikerne burde ha forutsatt en kraftig økning i kriminaliteten som et resultat av den løsslupne innvandringspolitikken.
Jeg var selv medlem av justiskomiteen i Stortinget fra 1989 til 1993, og vil gjerne berømme Arne Johannessens arbeid som fagforeningsleder for politiet. Han ville vært en dyktig leder for Politidirektoratet. Han kunne også ha vært justisminister.
Når det gjelder politiets lønnskrav er det grunn til å minne om at store deler av de 40 000 kronene de var tilbudt ville forsvunnet tilbake til staten i skatteinnbetalinger. Brutt ned på nettolønn, dreier deg seg om noen titalls kroner daglig i lønnsøkning, samtidig som arbeidsmiljøloven så langt jeg forstår ikke ville bli gjort gjeldene for politifolk.
Sikkert er det at politiet har en så krevende, farlig og viktig samfunnsjobb at lønns- og arbeidsbetingelser forlengst burde vært endret dramatisk til det bedre.
Politiet må rustes opp radikalt, slik at det blir mulig å etablere flere døgnåpne politistasjoner i bydelene i de større byene, ha flere patruljerende politifolk synlig i gatene og sikre en raskere og mer effektiv etterforskning, står det i Demokratenes program.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
