Ungdomsorganisasjonene til Høyre og Fremskrittspartiet har kommet frem til et felles program som deres moderpartier kan gå til valg på.
Forslagene er et slag i ansiktet på de arbeidsledige, og vil gjøre de fattigste fattigere
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Klarer du det ikke i løpet av ett år, vil fremtidens topp-politikere i Frp og Høyre fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.
Men slik er det ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men de for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.
Forslagene er et slag i ansiktet på de arbeidsledige, og vil gjøre de fattigste fattigere
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Klarer du det ikke i løpet av ett år, vil fremtidens topp-politikere i Frp og Høyre fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.
Men slik er det ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men de for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar