Et hårreisende angrep på ytringsfriheten

Et hårreisende angrep på ytringsfriheten. Verre enn sovjetdiktaturet. Dette går Nord-Korea en høy gang. Slik tenkte jeg da jeg ble gjort oppmerksom på at den kristne avisen NorgeIDAG mister statstøtten, og kan få den tilbake dersom den redaksjonelle profilen endres. Selvsagt mener jeg ikke det helt bokstavlig, men jeg er virkelig opprørt. Ekstra merkelig er jo dette når vi vet at det er Kulturrådet som har fattet vedtaket, og at talsmannen for kulturrådet er Ottar Grepstad, kjent som livssynsradikal Unge Venstre-leder på 70-tallet.

Støtten vil avvikles over en toårsperiode. Avisen vil imidlertid kunne få støtte igjen dersom man legger om den redaksjonelle linjen, skriver DagenMagazinet. Ottar Grepstad mener at det ikke er noen prinsipiell forskjell på å vurdere en bok eller en avis. Han er leder for fagutvalget for litteratur og tidsskrifter i kulturrådet. Han sier til DagenMagazinet at NorgeIDAG kan sende inn ny søknad dersom de endrer den redaksjonelle linjen. Den kommer ikke avisen til å gjøre.

”For meg virker det ikke som om de har forstått de presseetiske og demokratiske sidene ved dette. Vi kommer til å være tro mot vårt kall og vårt journalistiske oppdrag. Kulturrådet har vedtatt at de ikke liker dette - det vil de neppe gjøre neste år heller,” sier redaktør Bjarne Ystebø til DagenMagazinet.

Ottar Grepstad hevder at avisen hans ikke er god nok kvalitetsmessig.

”Hvis kvalitetsjournalistikk er å drive folk til selvmord eller skrive om de ferskeste kjendisryktene slik norsk presse gjør, så vil de aldri finne kvalitetsjournalistikk hos oss,” repliserer Ystebø. ”Norge I DAG skal være et alternativ til the establishments. Her finner vi i dag 95 prosent av avisene og 100 prosent av utdanningsinstitusjonene. Disse vil aldri like Norge IDAG,” sier han.

”Et Kulturråd som opptrer som et slags statlig smakspoliti med økonomiske sanksjonsmidler mot det politisk ukorrekte, vil utgjøre et demokratisk problem. Dessuten vil det være en trussel mot ytringsfriheten. I de spørsmålene har det vært mer enn nok vakling fra våre myndigheters side den siste tiden,” skriver redaktør Vebjørn Selbekk i DagenMagazinet. Det er et synspunkt Demokratenes leder sier han slutter seg helhjertet til.

Kommentarene fra de to redaktørene er knakende gode og går direkte til kjernen av problemet. Jeg er skeptisk til offentlige støtteordninger av denne typen, men dersom de skal eksistere må de basere seg på klare og objektive retningslinjer, og ikke være skjønnsmessig basert med utgangspunkt i det redaksjonelle innholdet. Slik det fungerer nå kan ordningen misbrukes til politisk og religiøs sensur. Det er et alvorlig angrep på ytringsfriheten å frata NorgeIDAG støtte begrunnet med det redaksjonelle innholdet i avisen.

Fjern foreldelsesfristen i overgrepssaker

Denne uken avslørte TV2 hvordan en norsk pastor i flere år misbrukte de unge guttene han skulle hjelpe, men likevel ikke kan straffes fordi sakene er foreldede.Det er hårreisende at en person kan begå grove overgrep mot barn og slippe unna fordi barna ikke turde fortelle om overgrepene før de ble voksne.

Det er riktig med foreldelsesfrister i enkelte type saker. Det vil nok også være imot folks rettsoppfatning dersom du skal kunne straffes mange år etter, for mindre alvorlige saker. Men her dreier det seg om seksuelle overgrep mot barn. Det vanlige i slike saker er at barnet får skyldfølelse og ofte også skamfølelse, og derfor er redd for å snakke om hva som skjedde. Først i noenlunde voksen alder tør mange personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep å åpne seg. Derfor er det urimelig med foreldelsesfrister i slike saker.

Med tiden blir det stadig vanskeligere å finne tilstrekkelige bevis. Det er en annen sak. Men så lenge en kriminell handling av denne karakteren, som dreier seg om å ødelegge livet for andre mennesker, er mulig å bevise, bør det ikke gjelde foreldelsesfrister.

Også av preventive grunner bør foreldelsesfristene i alvorlige overgrepssaker fjernes. En pedofil overgriper spiller jo nettopp på at barnet ikke tør å fortelle noen om hva som har skjedd, og regner derfor med å slippe unna, hvilket også alt for ofte skjer.

Da jeg satt på Stortinget for Fremskrittspartiet fremmet jeg, sammen med Jan Simonsen, flere forslag for å bekjempe overgrep mot barn, blant annet forslag om å bruke medisinsk kastrering på overgripere for å forhindre gjentagelser etter endt soning. Det er etter min vurdering fremdeles et godt forslag.En person som har overgrepet seg på flere barn bør få valget, enten å sitte resten av livet i et fengsel uten permisjonsadgang, eller å godta medisinsk kastrering. Det er den eneste sikre måten å forhindre nye overgrep på. All erfaring har vist at vanlig psykiatrisk behandling ikke nytter.

Tsjekkia er blant de få landene i Europa som fremdeles utfører fysisk kastrering av mannlige seksualforbrytere. I andre land praktiseres såkalt kjemisk kastrering der medikamenter hemmer produksjonen av mannlige hormoner. Tsjekkiske myndigheter opplyser at 94 menn er blitt kastrert i løpet av de siste ti årene. Ytterligere 300 er blitt kjemisk kastrert.Det er den mer humane medisinske metoden jeg har foreslått brukt i Norge.

Selvsagt finnes det radikale islamister også i Norge

Selvsagt finnes det radikale islamister også i Norge. Ed Husein, som selv har bakgrunn fra den radikale bevegelsen Hizb ut-Tahrir som har tilhengere over hele verden, advarte under et møte søndag 22.mars de andre møtedeltakerne om at også islamistiske bevegelser som i prinsippet avviser vold er radikale. Han mener at disse bevegelsene har samme mål som de voldelige islamistene: herredømme, skriver VG.

19. februar la PST fram sin årlige trusselvurdering. Der advares det mot «politisk motivert vold utøvet av aktører inspirert av ekstrem islamisme», som ifølge PST «vil representere en vesentlig utfordring for Norge i de kommende årene.»

Ed Husein har fullstendig rett. Dette er noe jeg og Demokratene har advart imot i flere år. Vi ser utviklingen over hele Europa. Både i London, Amsterdam og Brussel har journalister gått ”under cover” og vært inne i de største moskeene for å høre imamenes budskap, og er blitt sjokkert av det de hørte. En imam i en av de største, og antatt moderate, moskeene i Storbritannia, uttalte blant annet at homofile burde kastes ned fra fjell, og at det var fritt frem for å slå muslimske kvinner i ansiktet på åpen gate, dersom de ikke brukte hijab.

Disse holdningene er utbredt blant en del radikale muslimer i Europa. Det er liten grunn til å tro at de ikke finnes i Norge også, og det blir det da også bekreftet av sjefen for sikkerhetspolitiet. Selv om en imam ikke er tiknyttet en bevegelse som selv planlegger terrorhandlinger, må det sies å være alvorlig nok at vedkommende oppfordrer til hellig krig mot vesten, og verbalt gir uttrykk for at selvmordsbombere, eksempelvis i Israel, er helter.

Hardporno på cellen - nei takk

”Det betyr mye for meg og mange andre fanger. Det er det nærmeste sex vi kan komme,” sier dobbeltdrapsdømte Tor Erik Larsen (43) til VG. Nå får han tillatelse til å ha hardporno på cella.

”Siden midten av mai i fjor har 43-åringen sendt en rekke forespørsler til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) for å få tilgang på usensurert erotikk i fengselet - slik norsk lov tillater lydige borgere utenfor murene,” skriver VG. Først fikk han avslag av fengselsledelsen på Ila, men I et brev til pornoforkjemperen 11. mars fikk 43-åringen full støtte av forvaltningen - så lenge pornobladene ikke nytes i felleskapsområdet og provoserer medfanger eller ansatte ved å legge dem oppslått på cellen.

”Svaret er klinkende klart. Ledelsen må gi etter,” sier han. ”Folk mener at vi er noen griser, men for meg er det en prinsippsak og en kamp for våres rettigheter,” sier Larsen, som er talsmann for flere av fangene på Ila. ”Jeg fikk pepper i begynnelsen, men etter hvert synes de fleste at det var knall,” sier han til VG.

Bakgrunnen for opprøret var ifølge VG en rettskraftig dom fra Sverige hvor en innsatt fikk domstolens medhold i å få kose seg med usensurerte voksenblader på cellen.

”Vi tar til etterretning at vår beslutning er omgjort, og det arbeides nå med lokale retningslinjer,” sier fengselsdirektør Knut Bjarkeid ved Ila fengsel.

”Hvis innsatte får avslag på å ha slik litteratur vi anser som lovlig, er det mulig å påklage avgjørelsen til den enkelte region,” sier fungerende avdelingsdirektør Sissel Kofoed i KSF. Hun påpeker viktigheten av at landets anstalter fører en mest mulig lik praksis i forhold til gjeldende lovverk.

Denne saken er etter min mening helt absurd. Det er meningsløst at fanger, som selv er skyld i at de er fraskåret fra vanlig seksuell omgang med det annet kjønn, skal forlange å få lese pornografisk litteratur i fengslene. Uten hardporno mener de åpenbart at de har et dårlig liv, og det er jo nettopp hensikten med straff. De skal ha det vanskeligere og mindre hyggelig i fengselet enn utenfor.

I det hele tatt har de det for godt, når vi sammenligner med hvordan våre heders kvinner og menn har det på sykehjem - ofte uten tv på rommet, mangel på omsorg og pleie, lite eller ingen aktivitet, sjelden eller aldri ute i frisk luft. Dette skal Demokratene ordne opp i når vi kommer på Stortinget eller høstens valg.

Det trengs en strengere asylpolitikk

Bare noen få hundre av de 7.000 asylsøkerne som kom til Norge fra Afghanistan, Eritrea, Irak, Iran og Somalia i fjor blir sendt ut, selv om de har fått avslag på søknaden om asyl,” skriver Aftenposten. Det er en skandale og bekrefter alt hva vi har sagt om norsk asylpolitikk.

I fjor søkte 14.302 personer asyl i Norge. Rundt 7.000 av dem kan ikke returneres selv om mange av dem ikke innfrir kravene for opphold i Norge, skriver Dagbladet. Ifølge politimester Ingrid Wirum i Politiets utlendingsenhet (PU) kom om lag halvparten av dem som søkte asyl i Norge i fjor fra Afghanistan, Eritrea, Irak, Iran og Somalia. Nesten ingen av dem som hevder at de kommer fra disse landene blir sendt ut av Norge, til tross for at de får avslag på asylsøknadene.

I januar og februar i år er det forøvrig kommet 2.506 asylsøkere til Norge, noe som er en kraftig vekst i forhold til samme periode i 2008 da det kom om lag 1.600 asylsøkere i løpet av årets to første måneder. Til sammen kom det 14.431 asylsøkere til Norge i 2008, mer enn en dobling i forhold til 2007. Bare 3,8 prosent (543 personer) identifiserte seg med pass. Resten hadde ikke ID-papirer.

Det er meningsløst at personer som selv forteller hvilke land de kommer fra, ikke blir sendt tilbake til disse landene. Det burde være mulig for norske myndigheter å få i stand avtaler med disse landene som muliggjør retur, i det minste med Irak, som hevdes å været et slags demokrati under amerikansk kontroll. Arbeiderpartiet har faktisk nå kommet med et forslag om å fjerne uhjelp til land som lager problemer for hjemsendelse av asylsøkere. Det er ikke noe dumt forslag.

Dersom problemer er asylsøkerne selv kan det lett løses: sørg for at alle asylsøkere som kommer til Norge blir internert i egne leirer, med gode fasiliteter, inntil søknadene er behandlet. Sørg for at det blir gjort innenfor rimelige tidsfrister. Dermed får ikke asylsøkerne mulighet til å stikke seg vekk, eller til å begå kriminalitet mens de venter på avgjørelsen, for den sakens skyld. Når endelig avslag er et faktum transporteres de hjem med politieskorte, dersom de ikke reiser frivillig.Det kan hende at en asylsøker, som ikke har id-papirer, vil nekte å fortelle sannheten om hvor han kommer ifra, for å hindre uttransportering. Da settes han i en fengselscelle hvor han blir sittende inntil han forteller sannheten og kan sendes hjem. Det kan ta en uke, to uker, noen måneder eller år, men det er helt og fullt opp til asylsøkeren selv. Han slipper ut straks han forteller sannheten.

Det trengs en kraftig innstramning av norsk asylpolitikk. Dette mener mitt parti, Demokratene ,om asylpolitikk:

 Asylsøkere skal oppholde seg i egne lukkede leirer inntil søknadene er ferdigbehandlet.

 UDI skal effektiviseres. Det skal ikke ta mer enn 3 måneder å behandle en søknad.

Aasylsøkere som kommer fra land som er medlemmer av Europarådet, og som dermed er akseptert som land som følger den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skal returneres umiddelbart.

 Alle asylsøkere testes for HIV for å forebygge spredning av Aids, og det skal taes DNA-prøve av samtlige asylsøkere, som registreres i det nasjonale DNA-registeret.

 Ordningen med å gi asylsøkere opphold på humanitært grunnlag oppheves.

 Kun reelle flyktninger skal gis opphold.

 Asylsøkere som går i kirkeasyl, skal straks pågripes og sendes ut av landet.

 Innsatsen mot menneskesmugling styrkes.

 Alle transportører som fører/smugler mennesker uten identifikasjonspapirer inn i landet, skal bøtelegges og få det praktiske og økonomisk ansvaret for tilbaketransporteringen av de samme personene.

 Utlendinger som kommer til Norge ved hjelp av flykapring, gis ikke under noen omstendighet oppholdstillatelse, men returneres umiddelbart.

 Flyktninger som reiser på ferie til de landene de har flyktet fra, skal utvises fra Norge.

 Kommunene selv må bestemme hvor mange flyktninger de ønsker å ta ansvaret for.

 Personer som får opphold som flyktninger, må skrive under en erklæring på at de vil følge norske lover, og at de forplikter seg til å reise tilbake til sine hjemland dersom det blir mulig i løpet av 12 år etter at oppholdstillatelsen blir innvilget.

 Kravet til å kunne innvilges norsk statsborgerskap heves til 12-års botid. Før en person innvilges norsk statsborgerskap, skal han ha bestått en test i norsk språk.

 Utenlandske statsborgere, inkludert flyktninger, som blir dømt til mer enn 2 måneders fengsel, må automatisk utvises etter sonet dom.

 Regjeringen må legge til rette for en nasjonal repatrieringsplan for personer som ikke har flyktningstatus.

 Doble statsborgerskap ikke skal aksepteres.

Politiet må få bedre lønn og flere stillinger

Det er nesten fem måneders behandlingstid fra en anmeldelse om vold kommer inn og til det blir avgjørt om den skal henlegges eller følges opp med påtalemessige skritt, og ende i retten.

“Bemanningssituasjonen, og det at politifolk ikke er villige til å jobbe så mye overtid, går ut over absolutt alle arbeidsfelt. Vi må bare innse at så lenge politikrisen ikke er løst, så får det dessverre betydning for mange ulike områder. Det må alle innse, også riksadvokaten,” mener Politiets Felesforbunds driftige leder, Arn Johannessen. Han peker på at voldssaker er særlig arbeidskrevende saker. “Det er ofte uklare saksforhold som involverer berusede personer. Man er avhengig av stor innsats for å kartlegge hva som har skjedd,” sier han.

Det har Arne johannessen sikkert rett i. Selvsagt er han en dyktig fagforeningsmann som jobber for sine egne, men samtidig er det ingen tvil om at bedre arbeidsforhold og flere ansatte i politiet, er samfunnsgavnlig.

Skal norsk ungdom lokkes inn i politiyrket kommer vi ikke utenom at det må viftes med noen gulrøtter, ellers blir fristelsen for stor til å søke seg i andre retninger. Politihøyskolen gir i dag studiekompetanse. De ferdig utdannede politifolkene kan velge å fortsette med andre studier, og havne i helt andre yrker. Fortsetter de med jus, kan de søke jobber som politijurister, men private advokatfirmaer vil ofte lokke med bedre lønninger, og mulighet til senere etablering av egne advokatfirma. Det finnes mange gode jobber i vaktselskap og forsikringsselskaper, bare for å nevne et par eksempler.

Å gå inn i politiet er å påta seg mye dritt. Det er et farefyt yrke, og er blitt stadig farligere ettersom kriminaliteten er blitt tøffere og bedre organisert. Drapstrusler mot politifolk og deres familier forekommende oftere enn for noen år siden.

Derfor må det kompenseres med bedre lønn, slik at yrket blir attrativt.

Mange søker seg til politihøyskolen, det er riktig, men den har begrenset kapasitet, selv med avdeling både i Oslo og Bodø. Og, ikke minst: Ikke alle de ferdig utdannede politiene ønsker å gå inn i dette yrket, når de har fullført skolen. Det er derfor, og fordi det rett og slett er rettferdig, at politifolk bør få bedre arbeidsforhold.

Full bompengeforvirring i FrP

Selv om Fremskrittspartiet er prinsipielt mot bompenger, har Siv Jensen forståelse for at Terje Søviknes har gått med på en bompengepakke for vegprosjektet Rådal-Svegatjørn, sier hun til Bergens Tidende i dag (onsdag). I forrige måned ble en av FrPs kommunestyremedlemmer i Namsos, Roald Korssjøen, ekskludert fra partiet for å ha stemt for bompenger, og for et par uker siden skrev stortingsrepresentant Arne Sortevik i et leserbrev at ”den usosiale bompengebeskatning av bilistene er direkte grotesk”.

Kommunestyrerepresentant for Frp i Namsos, Roald Korssjøen, ble kastet ut av partiet da han sa ja til bompengefinansiering av ny riksveg 17. I følge Namdalsavisa mente Korssjøen at vegprosjektet burde gjennomføres så raskt som mulig, og valgte derfor å stemme ja til bompenger. Det ble ikke tatt nådig opp av Fremskrittspartiet sentralt. Under sentralstyremøtet i februar ble det vedtatt at han skulle ekskluderes. Nå benytter Terje Søviknes nøyaktig samme begrunnelse for bompenger på den nye vegstrekningen mellom Os og Bergen, og får full støtte fra Siv Jensen, som poserer for Bergens Tidendes fotograf der vegen skal begynne.

Gruppeleder i Frp i Namsos kommunestyre, Ståle Busch, støttet Frps sentrale beslutning: ”Roald Kossjøen har ikke stemt i tråd med partiets klare standpunkt i en viktig prinsippell sak. Det er høyt under taket i Frp, men når det gjelder bompenger og eiendomsskatt, skal det ikke være tvil om hva Frp står for,” sa Ståle Busch til Namdalsavisa. Det er uklart om han nå vil følge opp med å foreslå eksklusjon av Siv Jensen og Terje Søviknes.

Tidligere har en lang rekke kjente FrP-politikere stemt for bompenger.

I Hordaland fylkesting gikk Fremskrittspartiet inn for bompenger for å finansiere Hardangerbroen. I Os gikk Fremskrittspartiet, ledet av ordfører Terje Søviknes, inn for bompenger på en ny veistrekning mellom Os og Bergen allerede for flere år siden.

I Oslo stemte Fremskrittspartiet for den såkalte ”Oslopakke 3”, en veipakke som innebar en økning av bompengene rundt byen, som det samme partiet har programfestet å fjerne. I Oslo var Peter N. Myhre fra FrP samferdselsbyråd. I Bergen gikk FrP til valg som en garantist mot bompenger. I dag har Fremskrittspartiet ordføreren, og bompengene eksisterer fremdeles. FrP lovet også å fjerne eiendomsskatten, men er nå fornøyd med at den ikke er øket. I Fjell kommune på Sotra deltar FrP i et samarbeid med andre partier. Der vil varaordfører Georg Indrevik (FrP) ha en representativ folkeavstemning eller en meningsmåling om bompenger på et nytt veisamband mellom Sotra og fastlandet.

Avisen Strandbuen viste i en artikkel til at Fremskrittspartiet i mai 2008 foreslo folkeavstemming om alle bompengeprosjekt. Noen måneder senere var Fremskrittspartiet blant de største motstanderne av folkeavstemming om bompengeprosjektet Ryfast, som skal binde Ryfylke sammen med Stavangerdistriktet.

Når det gjelder politikk er det riktig å snakke om et nytt Fremskrittsparti, som fører en helt annen politikk på viktige områder enn det partiet tidligere har gjort, blant annet er de begynt å stemme for bompenger og eiendomsskatt flere steder i landet. Noe Demokratene aldri vil finne på å gjøre. Når det gjelder en rotet og udemokratisk organisasjonspraksis, er derimot Fremskrittspartiet det samme gamleEn kommunestyrerepresentant i Namsos blir ekskludert for å stemme for bompenger, mens personer som Terje Søviknes og Peter N. Myhre får fortsette som sentrale medlemmer, og belønnes med viktige posisjoner i partiet, og nå får til og med Søviknes full oppbakking for bompengeprosjektet fra Siv Jensen. Det er ikke likhet for loven. Jeg kjenner meg igjen fra den tiden jeg selv var medlem og FrPs sentralstyre startet med sitt eksklusjonshysteri.

I en artikkel i ABC Nyheter skrev Arne Sortevik, bare for et par uker siden, at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som er imot bompenger. ”Først blir bilistene tvunget til å betale over 50 mrd. kroner i bilavgifter hvert eneste år, og så blir de tvunget til å betale 6 mrd. ekstra i bompenger. Folk flest betaler nå 30 % mer bompenger enn i forrige stortingsperiode, mens de rød-grønne bruker 23 % mindre på vei enn i 1995. Den usosiale bompengebeskatningen av norske bilister er direkte grotesk,” skrev han.

Men bompengebeskatningen er åpenbart ikke mer grotesk enn at Fremskrittspartiet stemmer for bompenger i en lang rekke kommuner landet over.

Politikerturisme for 47 million kroner

I 2003 stiftet Carl I. Hagen og de andre daværende partilederne en organisasjon som skulle sende politikere verden rundt for skattebetalernes penger – for å bygge opp demokratier. Til nå har de brukt 47 millioner kr. til ingen nytte.

Det er nettavisen E24 og Dagens Næringsliv som skriver at de politiske partiene for seks år siden gikk sammen og startet en ny norsk bistandsorganisasjon kalt Norsk senter for demokratistøtte. Organisasjonen var for og av politikerne og skulle gi støtte til prosjekter hvor politikerne skulle reise rundt i verden og bygge opp nye demokratier. Partilederne Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, Åslaug Haga, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Sponheim, Jan Petersen og Carl I. Hagen sto samlet om organisasjonen, skriver nettavisen E24.

En granskning av rapportene fra 2007 viser at mesteparten av pengene har gått til å finansiere reise og opphold for norske partimedlemmer, skriver Dagens Næringsliv. ”Jeg tror det kan ha vært betydelig innslag av politikerturisme,” sier Vidar Helgesen til avisen. Vidar Helgesen er i dag det eneste ekspertmedlemmet i styret.

Styret som avgjør hvilke prosjekter som får støtte består av en representant fra hvert parti, vanligvis internasjonal sekretær. Det er også vanligvis internasjonal sekretær som skriver søknadene styrene behandler. Dette er med andre ord ”Bukken og havresekken”. Da er det ikke rart det går med mye havre. Stortingspolitikerne elsker å reise.

I starten hadde Utenriksdepartementet det overordnede ansvaret for senterets drift, men dette ble fjernet i 2006. Styret hadde også tre bistandseksperter da det startet opp, men ingen av de første bistandsekspertene sitter i styret i dag. Helgesen har trukket seg fra styret, men sitter formelt frem til april i år, skriver Dagens Næringsliv.

”Partiene har flertall i et styre som bevilger penger til partienes aktiviteter. Modellen har en innebygd dynamikk der styremedlemmene har en felles interesse i at søknader skal innvilges. Det er ingen heldig løsning for å si det pent. Samtidig har da ikke sekretariatet noe reelt mandat til å si nei til søknader som ikke bør innvilges. Og vi som var oppnevnt som ekspertmedlemmer, har kunnet kommentere søknader og påpeke behovet for profesjonalisering, men man kommer ingen vei dersom det ikke er interesse hos partiene for det,” sier Helgesen til Dagens Næringsliv.
Dette er etter min vurdering i beste fall ekstremt naivt, og i verste fall en grov misbruk av skattebetalernes penger til ren politikerturisme.

Det er egentlig overraskende at politikerne har opprettet enda en reisekasse. De har mange nok fra før. Stortingskomiteene reiser på hyppige utenlandsreiser gjennom hele stortingsperioden, presidentskapet tar med seg representanter på høflighetsbesøk verden over, det er mulig å delta på møter på andre siden av jordkloden i regi av Interparlamentarisk Union, og mange representanter har faste plasser i Europarådet, OECD, eller NATOs politiske råd. I tillegg arrangerer jo enkelte stortingsgrupper egne studieturer både for representanter og ektefeller.

Da jeg selv var stortingsrepresentant var jeg svært restriktiv med hvilke turer jeg reiste på. Dersom jeg mente komiteenes studieturer ikke holdt faglig mål og var relevante til behandlingen av saker i Stortinget, holdt jeg seg ofte hjemme, selv om det var i strid med Stortingets regelverk.

Da Stortingets justiskomité, hvor jeg var medlem, i 1991 vedtok å reise til Thailand for å studere prostitusjon, mente jeg at det burde vært viktigere med en tur i områdene bak Stortinget på kveldstid. Jeg mente at reisen var sløsing med skattebetalernes regning, og nektet å reise. Min kollega Jan Simonsen skrev om reisen i et ukeblad, hvilket medførte et rasende brev fra Justiskomiteens leder, Jørgen Kosmo, som avsluttet slik: ”Til sist vil jeg be om en forklaring på setningen: En stortingskomité nøyer seg ikke med noe mindre eksklusivt enn thaidamer.”