I dag feirer vi pinse, til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene. Det bør gi oss en anledning til å reflektere litt over kristendommens betydning for vårt land, og hvorfor det kanskje ikke er så dumt å gi våre barn litt ballast i form av en god gammeldags kristendomsundervisning i skolen, i det minste som et tilbud til de foreldrene som vil ta imot det.
Det største problemet i dagens moderne Norge er ikke penger, men omsorg og omtanke. Et stort antall nordmenn har psykiske problemer, angst eller nerveproblemer. Mange er ensomme. Eldre mennesker stues vekk i offentlige gamlehjem og får sjelden eller aldri besøk, mens andre dør hjemme, omgitt av matrester og søppel. Vold og seksualforbrytelser har økt dramatisk de siste 10–20 årene. I mange antatt hederlige miljøer, ikke minst innen politikken, er det vanlig å bruke spisse albuer, bakvaskelser, rykter, sladder og løgner for å oppnå karriere på andres bekostning.
Det finnes mye ondskap i vårt samfunn. Kanskje skyldes det at kristne verdier er på retur, og at de ti bud ikke lenger tas på alvor – enten det gjelder det åttende, som krever at vi ikke skal skade andres navn eller ære med løgn og slarv, det niende, som krever at vi ikke med list legger oss etter arven eller eiendommen til vår neste, eller prøver å ta noe fra ham med knep, det tiende og det sjette, som sier at vi skal være lojale mot våre ektefeller og ikke forsøke å ta ektefellen fra noen andre, det syvende som sier at vi ikke skal stjele, eller det gjelder noen av de andre budene.
Det altoverskyggende moralske budskapet i kristendommen er at vi skal elske vår neste som oss selv, at vi skal gjøre mot andre det vi vil at de skal gjøre mot oss. I dag tenker de fleste på seg selv, med mindre det skjer en eller annen naturkatastrofe som gir oss anledning til å lette litt på en ellers dårlig samvittighet. «Gi frivillig og ikke under tvang, for slike gaver tekkes Gud», skrev Paulus. I dag er det ikke mange som følger opp det. De fleste bruker pengene sine på seg selv. Igjen: Kanskje er det slik fordi kristendommen er på retur – skjøvet til side av sexpress og materialisme gjennom aviser og ukeblader – og økt rom i skolen for islam og andre alternative religioner.
Norge har mer enn tusen års tradisjon, historie og kultur som et kristent land. I en periode hvor hele vår vestlige sivilisasjon er under press fra fremmede religioner og kulturer, er det viktigere enn noensinne å bruke kristendommen som et bolverk for å forsvare vår norske kultur, vår historie og våre kulturelle tradisjoner.
Vil vi ha mindre kriminalitet og mindre ondskap i vårt samfunn, må vi ha mer kristendom, ikke mindre. Det vi lærer som barn, er det som blir sittende i kropp og sjel resten av livet. Derfor er det uforståelig at verken Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet eller andre partier støtter Demokratenes forslag om å innføre konfesjonsbundet kristendomsundervisning fra første klasse i grunnskolen, med fritaksrett. Da Jan Simonsen, på vegne av Demokratene, foreslo det på stortinget i 2005, fikk forslaget kun støtte fra et utmeldt Fremskrittspartimedlem, Ursula Evje, i tillegg til Simonsen selv.
Forslaget er ment som et tilbud til foreldre som ønsker det, men det er nok de fleste. Barn har godt av å lære at Jesus var Guds sønn. De har godt av å lære Fadervår og trosbekjennelsen utenat. De har godt av å forholde seg til noe fast. Det mener nok de aller fleste foreldre, men tydelig nok ikke de fleste politikere.
I tillegg til å foreslå et konfesjonsbundet kristendomsfag, mener Demokratene at det fra et høyere klassetrinn skal være et religionsfag som er objektivt og obligatorisk. Våre innvandrerbarn kan få lære om sin egen religion, men også om den religionen som er toneangivende i det landet de bor. Norske barn kan også lære om andre religioner. Det skulle på alle måter ivareta hensynet til og ønsket om en møteplass mellom ulike religioner, slik motargumentet mot konfesjonsbundet kristendomsundervisning har vært blant annet fra KrF og Fremskrittspartiet.
Det er merkelig at samtlige av de litt større partiene i Norge, utenom Demokratene, ønsker å beholde et system hvor islam tilnærmet likestilles med kristendommen, og at de er fornøyd med at kristendommens innflytelse i norsk skole minimaliseres, slik det har skjedd de siste årene, først med fjerningen av kristendomsfaget og innføringen av et ”kristendoms- religion og livssynsfag”, og deretter endringen av dette faget til det nåværende ”religions– livssyn og etikkfaget.”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar