Vi må verne om våre norske verdier.

”Vi har lært det:

Skal vi leve

Ensomme og fri.

Skjer det ikke ved å kreve,

Bare ved å gi.”Nordahl Grieg i diktet ”

Årsdagen” 9.april 1941.

Hovedprinsippet bak Norges Grunnlov var at alle mennesker er født frie og like.

Samfunnsorganisasjonene hadde som formål å trygge lykke og frihet for alle. Staten var til for mennesket, og ikke omvendt. Grunnlovsmennene så på retten og respekten for enkeltmenneskenes frihet og personlige integritet som en edel frukt av kulturveksten i det kristne Europa, naturgitt og evigvarende, eldre enn regjeringer – en uløselig del av det å være menneske.

Og derfor verner Grunnloven om religionsfrihet, næringsfrihet, ytringsfrihet og eiendomsrett.Privat eiendomsrett er et umistelig gode og nødvendig å verne om dersom vi skal beholde vår personige frihet og uavhengighet, og oppfylle det kristne forvaltningsansvaret for våre ressurser.

Også kristendommen fremhever privat eiendomsrett som en vesentlig verdi. I Luthers katekisme forklares budet ”Du skal ikke stjele” på denne måten: ”Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke tar penger eller gods fra vår neste eller narrer noe fra ham, men hjelper ham til å berge sin eiendom og bedre sine kår.”

Det er ingen tilfeldighet at sosialister til alle tider har angrepet privat eiendomsrett. De vet at uten privat eiendomsrett finnes det heller ikke personig frihet. Uten privat eiendomsrett blir staten allmektig.

Personig frihet er kanskje den viktigste av alle verdier, og er nær knyttet til det syn at alle mennesker er unike, skapt i Guds bilde.

Hele kristendommen er gjennomsyret av kjærligheten til det største av Guds veldige skaperverk – mennesket. Mennesket er Guds barn. Vi må derfor aldri redusere det til ”en upersonlig tann på statens kvernende hjul,” – for å bruke et sitat fra Martin Luther King jr.

Resultatet av en politikk som ikke setter mennesket i sentrum ser vi eksempelvis i dette sitatet fra Lenin: ”Om vi for kommunismens skyld skulle behøve å utrydde 9/10 av befolkningen, så bør vi ikke rygge tilbake for disse ofre.”

Ettersom alle mennesker er ulike kan vi ikke skape et samfunn med størst mulig lykke til flest mulig mennesker, uten å respektere ulikheten, og dermed enkeltmenneskenes rett til selv å velge retningen for sine liv, og ta ansvaret for det.

Frihet og toleranse må bli de mest grunnleggende verdiene i 90-årene.

I dag er disse grunnleggende verdiene under press, ikke lenger fra Lenin eller andre kommunister, men fra radikal islam.

I moskeene i Storbritannia forteller imamene at homofile bør kastes utfor stup og drepes. Selv Islamsk Råd i Norge har ikke kart å ta entydig avstand fra dødsstraff for det å være homofil. Kvinner stenges inne og må gå tildekket når de viser seg utendørs. Imamene forteller at det er lovlig å slå en kvinne som du møter på gaten, dersom hun ikke bruker hijab.

Ytringsfriheten, som en av våre mest grunnleggende menneskerettigheter, nedfelt i Grunnloven, er under sterkt press. I flere av våre europeiske naboland blir politikere stilt for retten for å ha uttalt seg kritisk om den fundamentalistiske tokningen av islam.

Mange er redde for å si sin mening. De kan risikere represalier, om ikke fra domstolene, så i alle fall fra ekstremistene. En leder av en støtteorganisasjon for Israel fortalte at han ikke turde ha navnet sitt offentliggjort i Brønnøysund-registeret. Han fryktet anslag mot sitt eget hjem. I Oslo måtte Israel-venner gjemme vekk sine Israel-flagg og David-stjerner, av frykt for å bli fysisk angrepet på åpen gate.

Den gryende islamiseringen av Europa har allerede skapt frykt for å bruke de frihetene Eidsvoll-mennene ga oss.

Vi må bekjempe denne utviklingen, slik vi tidligere bekjempet trusselen fra kommunistene.På grunnlovsdagen har vi lov til å si at Norge vårt land. Det er nordmenn som har bygget det opp, med våre kristne demokratiske verdier som grunnlag. De har vi rett til å hegne om. At de blir bevart er en fordel for alle, for kristne, jøder og muslimer, mørke og lyse mennesker, av alle kjønn og seksuelle legninger, i alle aldre.

Det er vår plikt, for vårt felles beste, å bekjempe islamiseringen