Nytter ikke med snillisme mot ungdomskriminelle

I fjor ble 1573 personer under 18 år anmeldt for til sammen 2708 forhold.

En av personene på Oslopolitiets liste er en nå 16 år gammel gutt. Siden politiet møtte på ham første gang i 2006 skal han ha stått bak 75 lovbrudd ved inngangen av 2009. Rullebladet involverer nærmest alle typer lovbrudd som ran, vold, narkotika, hærverk, tyveri med mere, skriver Dagbladet.

”Dagens “klapp på skulderen”-politikk overfor unge lovbrytere er en form for snillisme som i virkeligheten gjør de unge lovbryterne en stor bjørnetjeneste. De er selv tjent med et reaksjonsmønster fra samfunnet som viser at det svir å utføre kriminelle handlinger. Det kan få dem på bedre tanker, og redde disse ungdommene fra et vanskelig liv inn og ut av fengselsportene.

Min tidligere stortingskollega Jan Simonsen, som nå står først på Demokratenes liste i Akershus, forteller at han i 2001 var sammen med stortingets justiskomite på en studietur til New York, for å studere de fantastiske resultatene man hadde fått i den amerikanske storbyen, i form av en radikal reduksjon av de fleste typer kriminalitet, inkludert drap.

”Vi besøkte en hurtigdomstol. Dersom en ung gutt, det kunne ha vært personen som er omtalt ovenfor, ble tatt i butikknasking, salg av hasj eller liknende “småkriminalitet”, ble han arrestert, brakt inn til politistasjonen, avhørt umiddelbart og kjørt til en overnattingscelle i lokalene til hurtigdomstolen. Neste morgen ble han stilt for retten, forutsetningen var tilståelse, og der og da dømt til en samfunnsstraff. Mest sannsynlig måtte han vaske vekk graffiti på husvegger eller rydde i parker i nærområdet i en lengre periode. Etter at dommen var forkynt, ble han brakt ti en sosionom og forespurt om han ønsket behandling for et eventuelt narkotikaproblem. I så fall ville behandlingen starte umiddelbart, samtidig med straffesoningen,” forteller han til Demokratene.no.

I Norge ville en 16-åring som nasket i en butikk kanskje sluppet unna med en muntlig advarsel, eller en betinget dom.

”Dersom den amerikanske ungdommen fortsatte med kriminalitet, og i neste omgang begikk et ran eller et innbrudd, ble reaksjonene skjerpet betraktelig. Da ble det fengselsstraff i et ungdomsfengsel. Poenget var at ved å stanse disse ungdommene i starten, forhindret man at de gikk inn i en kriminell løpebane, som ville gjort flere av dem til storkriminelle og enkelte til drapsmenn. Derfor sank også drapsstatistikken i byen i løpet av noen år etter at den handlekraftige ordføreren Rudy Guliani, satt i gang sine tiltak med null-toleranse.

For vanekriminelle innførte han også en versjon av “three strikes and you are out,”-systemet fra California, som innebar livstidsstraff dersom du ble dømt for tredje gang for en forbrytelse minst like alvorlig som et innbrudd. I dag er New York en av de tryggeste byene i USA. For 10-15 år siden var byen en av de farligste,” forteller Simonsen.

Disse erfaringene som Simonsen tok med seg fra Ne w York har vi baket inn i Demokratenes program der det står følgende:

 Dersom en person dømmes for flere kriminelle handlinger på samme tid, skal det utmåles en straff for hvert enkelt lovbrudd, og straffene for hvert enkelt lovbrudd summeres deretter opp til den endelige straffen.

 Dersom en person dømmes for andre gang, skal straffen for den forbrytelsen han har begått automatisk dobles. Tredje gang skal den tredobles osv