Bjarne Håkon Hanssen bygget ned helsevesenet

“Jeg har jobbet med store, tunge saker som pensjonsreformen, NAV-reformen og helsereformen,” sier Bjarne Håkon Hanssen og velger å gå av som helseminister. På høy tid, men det hjelper så lite så lenge den samme regjeringen fortsetter. Pensjonsreformen førte til dårligere pensjoner, NAV-reformen er foreløpig endt opp med kaos og endeleløse køer for brukerne av tjenestene, og helsevesenet er i ferd med å nedbygges.
Det har det siste året vært mange avisoppslag om skandaler innen helsevesenet. Sykehus er overadministrert på toppen, de mangler penger, går med underskudd, må nedlegge sengeplasser til tross for voksende køer, og det mangler moderne utstyr til å behandle pasientene med. Ingenting ble bedre i norsk helsevesen med den rødgrønne regjeringene, heller ikke etter at Bjarne Håkon Hanssen overtok som Helseminister.
Nye tall fra Helsedirektoratet i begynnelsen av juli viste at antall personer som venter på behandling har passert en kvart million. Det er 11 000 flere enn da en ventelistegarantien ble innført i fjor.
”Vi kan oppleve at sykdommer forverrer seg, at ventetidene øker og at vi ikke får prøveresultater i tide dersom utstyret bryter sammen,” sa hovedtillitsvalgt Aasmund Bredeli ved Oslo universitetssykehus Ullevål, til NRK for en måned siden. ”Situasjonen er alvorlig, og det oppleves som medisinsk uforsvarlig når vi har så begrensede ressurser,” mente han.
I de interne rapportene om forholdene ved sykehuset nevnes operasjonsbord som må stives opp med trestokker, maskiner som er teknisk utdaterte og stor misnøye blant ansatte som daglig må jobbe med utstyr som ikke strekker til.
På Radiumhospitalet har to MR-maskiner vært ut av drift i flere måneder, noe som fører til økende ventetid, og de vil ikke være tilbake i drift før i september.
I januar i år ble Aker, Ullevål og Rikshospitalet slått sammen til det nye helseforetaket Oslo universitetssykehus. Flere år med dårlig økonomi på de enkelte sykehusene ble dratt med inn i den nye organisasjonen, og etter tre måneder var underskuddet kommet opp i 78 millioner kroner, meldte NRK. Investeringsbudsjettet er kuttet fra 1094 millioner i 2007 til 294 millioner i 2009, en reduksjon på over 70 prosent. ”Så lenge vi har et slikt underskudd har vi ikke kontroll på økonomien,” erkjenner administrerende direktør Jan Eirik Thoresen ved Oslo universitetssykehus overfor NRK.
Liknende rapporter for vi med jevne mellomrom fra hele landet. Nylig kunne vi lese om rystende dårlige forhold i Norge når det gjelder behandling og forebrygging av prostatakreft.

Ny helseskandale

Ventetiden for å få hjelp for leddgikt er skandaløs. Denne uken skrev Haugesunds Avis om en allmennpraktiserende lege i Etne, Eric Mills, som søkte om snarlig vurdering ved revmatismesykehuset i Haugesund, for en pasient med mulig leddgikt. Vedkommende pasient fikk løfte om undersøkelse innen 8. september 2010.
”Så lang ventetid tyder på at det er noe hakkende galt med norsk helsevesen,” sier en oppgitt lege til Haugesunds Avis. Jeg er mer enn enig. Det er fullstendig hårreisende, og beviser igjen at den rødgrønne regjeringen har gitt blaffen i det norske helsevesenet de årene de har styrt.
Direktør ved Revmatismesykehuset i Haugesund, Jan Birger Medhaug, forteller til avisen at ventelister er mer komplisert enn man ved første øyekast skulle tro.
”Det er slik at de som har rett til nødvendig undersøkelse ikke får frist, men tas inn alt etter hvordan sykdomstilfellet er. For andre er ventelistene for lange, men vi jobber kontinuerlig for å forbedre dette,” opplyser Medhaug, som ikke kan uttale seg om denne konkrete saken, siden han ikke kjenner til den.
For meg er det klart at ansvaret ikke ligger hos sykehuset, men hos politikerne, som nedprioriterer helsevesenet til fordel for å hjelpe til rette asylsøkere, eller sende penger ut av landet.

Demokratenes 4 viktigste valgsaker

I denne artikkelen oppsummerer jeg hvilke saker som har vært viktigst for partiet i valgkampen, og som partiet mener det er viktigst å få løst. De viktigste er: En strengere asyl- og innvandringspolitikk, fattigdomsbekjempelse, norsk utmeldelse av EØS og Schengen-avtalene, og prioritering av eldreomsorg og helsevesen. Les Kleppes innlegg:
1: En langt strengere asyl- og innvandringspolitikk
Det kommer i år like mange asylsøkere til Norge som det samlede innbyggertallet i Mandal. De fleste er uten identitet. Så lenge vil tillater disse asylsøkerne å bevege seg fritt i vårt samfunn fører det til alvorlige lidelser for mange nordmenn, som blir pådyttet heroin, ranet eller voldtatt.
Terrorister kan lett komme seg inn i Norge via asylordningen, og mange asylsøkere forsvinner.
Den beste løsningen er derfor å bygge mottakene i utlandet. Den nest beste løsningen er lukkede asylmottak der asylsøkerne må være inntil de enten kan sendes hjem eller har fått status som flyktninger. Kriteriene for å få status som flyktninger må være strenge.
Strømmen av muslimer til Norge og Europa, kombinert med at muslimer ofte får langt flere barn enn etniske nordmenn, gjør at Oslo vil ha et flertall av muslimer i ca 2029, mens Norge vil være et muslimsk land i slutten av dette århundre, dersom det ikke strammes radikalt inn på hvem som får komme til Norge for å bo. Det vil medføre et sterkt press mot våre vestlige, kristne, liberale, og humane verdier, fra personer som støtter autoritære og udemokratiske holdninger.
Demokratene vil derfor skjerpe inn reglene for familiegjenforening, stramme inn asylpolitikken og utarbeide et program for frivillig hjemreise for de innvandrerne som allerede har fått innvilget fast bosettingstillatelse i Norge.
Norge er en kristen nasjon. Det er ikke norske skattebetaleres oppgave å gi økonomisk støtte til trossamfunn som støtter andre religioner, eksempelvis islam.
2: Bekjempe fattigdom ved å øke minstebeløpet for pensjoner og trygdeordninger til 230 000kr årlig.
Mange pensjonister og nordmenn som har blitt ufrivillig syke og uføre lever i dag på et uverdig lavt inntektsbeløp. Demokratene vil derfor heve alle trygde og pensjonsordningene til 230 000kr, for norske statsborgere.
3: Norge må ut av EØS- og Schengen-avtalene og ikke meldes inn i EU.
Schengen-avtalen, som de fleste stortingspartiene støtter, inkludert Fremskrittspartiet, åpner grensene og fjerner grensekontrollen mellom landene i Europa. Det gjør det enklere for kriminelle utenlandske bander å komme inn i Norge. Det samme gjør EØS-avtalen, som innebærer et fritt arbeidsmarked i Europa.
80 prosent av alle som er arrestert for innbrudd i Oslodistriktet de siste månedene er sigøynere fra Romania, som er kommet til Norge takket være EØS-avtalen og under dekke av at de skal søke seg jobber her.
Demokratene ønsker i motsetning til eksempelvis Fremskrittspartiet, at Norge skal melde seg ut av disse avtalene, og i stedet forhandle med EU om en ren frihandelsavtale som ikke inneholder en bestemmelse om et fritt arbeidsmarked, slik EØS-avtalen gjør.
4: Få orden på helsevesenet og eldreomsorgen.
Mange norske sykehus mangler nødvendig teknisk utstyr, og annet utstyr er gammelt og burde ha vært skiftet ut. Det ene helseforetaket etter det andre melder om økonomisk krise som rammer pasientene. Det er også store mangler innen eldreomsorgen mange steder. I Oslo er det eksempelvis fjernet 370 sykehjemsplasser i den perioden Fremskrittspartiet har hatt ansvaret. For Demokratene har sykehussektoren og eldreomsorgen første prioritet.
Les også:
Danske asylsøkere som skal hjemsendes, forsvinner
Vidar Kleppe vil stenge grensene for kriminelle østeuropeere
Asylsøkerne vil til Norge – selvsagt
Lukkede asylmottak løser problemet
Hele Mandal bare bosatt av asylsøkere

Fremskrittspartiets 4 største valgbløffer

De fleste større partiene bløffer i en valgkamp. Jeg har fulgt best med på Fremskrittspartiet, som det partiet jeg kjenner best.

Siv Jensen har lovet mye i løpet av valgkampen, men noen av løftene er det høyst tvilsomt om hun har i tankene å følge opp. Basert på Fremskrittspartiets tidligere praksis.
Her er Sivs fire største valgkampbløffer, slik jeg ser det:

1: Mulla Krekar ut på første fly.

I opptakten til valgkampen lovet Siv Jensen å sende mulla Krekar ut av Norge i løpet av de første 100 dagene av sin regjeringstid. Det kan bare gjøres dersom Irans regjering garanterer for at han ikke blir dømt til døden av en uavhengig domstol. Ingen regjering i et demokratisk land kan blande seg inn i avgjørelser i landets domstoler. Derfor er det lite trolig at en slik garanti vil komme, uavhengig av hvem som er statsminister i Norge. Skal Krekar ut innen 100 må Siv Jensen gjøre som Demokratene vil: Akseptere risikoen for dødsstraff.

Det vil Siv Jensen ikke. Derfor endret hun plutselig mening midt i valgkampen. Nå lovet hun at Krekar skal settes i varetekt. Men det kan han jo ikke uten en domstolsavgjørelse. Dermed kokte det hele ned til at Siv Jensen som statsminister vil fremme et lovforslag som åpner adgang for å sette Krekar i varetekt. Knapt nok det samme som å sende ham ut med første fly.

Likevel fortsatte Fremskrittspartiets valgkampmedarbeidere å presentere bløffen om å sende Krekar ut med første fly. Det ble gjentatt på debatt etter debatt på landets skoler, av Fremskrittspartiets debattdeltakere som hadde utenatlært en sentralprodusert valgappell.

2: Fremskrittspartiet er imot bompenger.

Siv Jensen sa det sist under partilederdebatten lørdag kveld på TV2: ”Vi skal bygge veier uten bompenger”. Sannheten er at Fremskrittspartiet åpner for bompenger i sitt partiprogram.
I Os har partiets ordfører, Terje Søviknes, kjempet for en bompengefinansiert vei, og fått full støtte for det fra Siv Jensen. I Oslo lovet Fremskrittspartiet ved forrige kommunevalg å fjerne bomringen rundt byen. Deretter stemte de for å doble bompengesatsene, og påstod det var et nødvendig samferdselspolitisk kompromiss. Men kompromiss er vel kanskje å halvere noe du er imot, og ikke å doble det?

3: Vil ha lukkede asylmottak.

Det er svært fornuftig med lukkede asylmottak, men hvorfor stemte da Fremskrittspartiet imot da det ble foreslått på Stortinget av Jan Simonsen i valgperioden 2001-2005?

Og hvorfor ble Jan Simonsen hudflettet av partiets ledelse, til og med offentlig på NRK, da han lanserte ideen i 1999, på et tidspunkt da det var forsvunnet like mange asylsøkere fra asylmottakene som i dag, og politiet kunne opplyse om en betydelig økning av innbrudd og tyverier i bydelene der mottakene var plassert?

Er det sannsynlig at Siv Jensen som statsminister, i en regjering med Høyre, vil foreslå noe hun selv mente var feil for bare få år siden, og som Høyre er sterkt imot?

4: Vil ha sykehjemsplass til alle

Siv Jensen lover, som de fleste andre politikerne, sykrehjemsplass til alle. Det lovet Fremskrittspartiet også før de overtok makten i Norges hovedstad. I Oslo har Fremskrittspartiet og Høyre styrt i seks år, og Fremskrittspartiet har fått den ansvarlige byråden for eldreomsorgen. Det har ført til en reduksjon på 370 sykehjemsplass til tross for at behovet for sykehjemsplasser har økt.

I stedet har Fremskrittspartiet prioritert en ny hoppbakke til 1,8 milliarder kroner, som vil gjøre det mulig for norske topphoppere å komme seg fem meter lengre ned i bakke.

Det er ikke bortkastet å stemme Demokratene

Valgekspert Frank Aarebrot mener det nærmest er en håpløs valgkamp småpartiene kjemper, men vil ikke fraråde folk å stemme småpartier. ”Veldig mange av de store partiene har vært små en gang,” sier han til NRK Hordaland. ”Fra et demokratisk perspektiv er det selvfølgelig slik at om man stemmer etter samvittighet har man ikke gjort noe galt,” påpeker professoren.
Min gode venn Jan Simonsen, som er førstekandidat for Demokratene i Akershus, og som tidligere, i likhet med meg selv har vært nestleder i Fremskrittspartiet, forteller at Fremskrittspartiet hadde en meningsmåling på 0,3 prosent som ble offentliggjort samme dagen som hans første landsmøte i partiet. Det viser at det nytter å bygge opp et parti så lenge man tar tiden til hjelp, og stadig styrker seg organisatorisk, økonomisk og politisk.
For hver stemme et parti får ved dette stortingsvalget får partiet nærmere 400 kroner i statsstøtte for den kommende fireårs perioden. Det favoriserer selvsagt de store partiene som er søkkrike fra før.For oss i Demokratene betyr det at alle stemmer teller, også i fylker der det ikke er utsikter til mandat. Enhver stemme vil bidra til å styrke partiet og ruste det bedre opp for kommende valg, Dessuten vil den jo gi et signal til de andre partiene om at velgerne er misfornøyd med en for liberal innvandringspolitikk eller en for dårlig velferdspolitikk.
Det er også viktig å være oppmerksom på at Demokratene og andre mindre partier ikke fanges opp av meningsmålerne, og derfor ofte kan ligge på et langt lavere nivå på målingene enn den virkelige oppslutningen. Ved et kommunevalg i Kristiansand fikk Demokratene en måling på 0,3 prosent offentliggjort i Fædrelandsvennen lørdagen før valget. Valgresultatet ble 4,5 prosent, og det til tross for at mange velgere åpenbart lot seg påvirke av målingen på lørdagene og unnlot å stemme på partiet.
Demokratene har ofte vært utsatt for en argumentasjon som går ut på at partiet er for lite til å få mandat. Da er stemmen bortkastet, føler enkelte. Disse velgerne glemmer at samtlige partier har såkalte overflødige stemmer, altså stemmer som de ikke trenger for å få mandatet de har tatt. Det er mer synlig når et parti ikke får mandat, men realiteten er den samme.
Jan Simonsens fylke, Akershus, der Fremskrittspartiet ved sist stortingsvalg fikk rundt 8679 flere stemmer enn nødvendig for å ta et mandat, og manglet mer enn 10 000 stemmer for å ta et nytt mandat, er et godt eksempel. Summerer vi opp alle de overflødige stemmene til Fremskrittspartiet i samtlige fylker, altså de stemmene partiet ikke trengte for å få et stortingsmandat, kommer vi opp i 152 084, som tilsvarer 5,7 prosent av samtlige velgere.
Disse stemmene var like bortkastet som de stemmene som gikk til Demokratene, men ikke førte til mandat. Men, de eneste stemmene som er bortkastet må jo være de stemmene som går til et annet parti enn det partiet velgeren er mest enig med.

Straffen for barnepornografi (overgrepsbilder) må skjerpes

En 40 år gammel mann må sone to måneder i fengsel for besittelse av barneporno. Bakgrunnen for den milde straffen er sommel hos politiet og at mannen har søkt profesjonell behandling, skriver Telemark Arbeiderblad i dag.
Saken ble rullet opp via Interpol, og 26. mars i fjor dro politiet på en ransaking i mannens bolig i Grenland. Politiet fant 28 bilder, 222 filmer og 32 filmsnutter lagret på mannens pc, skriver avisen.
Omfanget er stort. Blant annet er det lengre filmer med ulike former for samleier mellom voksne menn og små barn. Noen barn viser frykt og gråter, heter det i dommen.
Det er grunn til å reagere på den milde dommen.
Det bør ikke være formildende at en overgriper, – for det er overgrep mot barn å laste ned slike bilder – lover bot og bedring og sier at han frivillig vil underlegge seg behandling. Behandling kan han få mens han soner.
Når flere tusen mennesker laster ned overgrepsbilder av barn blir det god butikk for produsenten av nettstedet. Det drypper også noen kroner, for ikke å si dollar, til mafiafolkene som kidnapper barn og tvinger dem til seksuelle aktiviteter med voksne, bak kameraet. Folk som surfer på nettet etter barnepornografi gjør det lønnsomt å misbruke barn. De må bære sin del av ansvaret for barnas fornedrelser og smerter.
Ifølge Telemark Arbeiderblad viser dommen til filmer der det er tydelig at barn gråter. Kan det illustreres tydeligere at nedlasting av pornografiske bilder med barn gjør det lønnsomt å skade uskyldige barn?
Elisabeth Skogrand jobber for Redd Barna, og er en av Norges fremste eksperter på problematikken rundt overgrepbilder av barn. I et intervju har hun sagt at Redd Barna ikke lenger kaller det barnepornografi, fordi hvert enkelt bilde er et overgrep mot et ekte barn med hjerte, hjerne og følelser. Derfor er begrepet ”overgrepbilder” det riktige.
Barnepornografi er et produkt som forutsetter et overgrep mot et barn. Dersom bakmennene kidnapper, fotograferer og dreper et barn, som et ledd i deres virksomhet med å produsere overgrepbilder, er det riktig å si at du er medskyldig dersom du laster ned slike bilder.
Nedlastingen av disse bildene på Internett øker barnas lidelser. Det er ille nok å bli misbrukt seksuelt som barn. Men det at barna vet at bildene kan bli sett av andre, inkludert venner og familiemedlemmer, føles som en stadig gjentagelse av overgrepet. Det gjør det følelsesmessig mye verre enn et ikke-fotografert eller ikke-filmet overgrep. Derfor er nedlasting av overgrepsbilder langt mer alvorlig enn mange mener, og strafferaksjonene gir uttrykk for. Straffene må skjerpes betraktelig.
Dagbladet: Hadde 222 barnepornofilmer

Siv vil la Krekar bli - lenge

Nå vet vi at mulla Krekar skal ut av landet med fly. Han slipper å ta toget hjem til Irak. Jeg så nemlig TV-utspørringen av Siv Jensen mandag kveld. Siv Jensen begynte kjapt med å love å fly Krekar ut av Norge. Det hørtes ut som om det var en enkel sak, men deretter tok hun frem årene og fossrodde.
Tidlig i valgkampen lovet Siv Jensen at Krekar skulle sendes hjem til Irak i løpet av de første hundre dagene av hennes regjeringstid. Etter å ha blitt presset av Pål T. Jørgensen ble hele prosessen skjøvet ut i tid. Til slutt endte det med et løfte om å bruke fly.
Vi har hørt det før. Bjarne Håkon Hansen sa for flere år siden at han skulle betaler billetten for å få Krekar ut, og Erna Solberg sa han ikke hadde noe i Norge å gjøre. Likevel har ingen har fått Krekar ut. Heller ikke Siv Jensen vil love å sende Krekar hjem uten en garanti om at han ikke risikerer dødsstraff, derfor springer hun nå fra løftene.
Det er Krekar selv som har satt seg i en situasjon der han risikerer dødsstraff hvis han blir funnet skyldig i drap. Gjør man slike ting i et land med dødsstraff, så vet man hva man kan risikere. Det er neppe sannsynlig at Krekar får dødsstraff dersom han stilles for retten i Irak, men den risikoen må vi uansett ta. Alternativt kan vi ikke engang sende ut Osama bin Laden ut av landet dersom han helt teoretisk skulle dukke opp i vårt land.
Men det vil altså ikke Siv Jensen gjøre, selv om hun forsøker å sanke stemmer på å la det se ut som om hun vil det.
Under utspørringen med Pål T. Jørgensen sa Siv Jensen at hun i stedet for å sende Krekar ut ville sette ham i forvaring. Greit nok, bortsett fra at det er umulig å få til i løpet av det første året, selv om Siv skulle få flertall i Stortinget for en lovendring som hjemler en slik løsning. Det tar tid å lage en ny lov, sende den ut på lovhjemlet høringsrunde, få den vedtatt i Stortinget, og deretter sette den i kraft. Deretter skal en forvaring prøves for domstolene.
Det finnes derfor bare en løsning for mulla Krekar. Han må sendes til Irak umiddelbart. Det er trist at jeg ikke har støtte for et slikt syn, heller ikke fra Siv Jensen. Dermed står Demokratene alene om å ville ha Krekar ut av landet umiddelbart. For de andre partiene er det bare et fromt ønske for fremtiden.
VG: Ingen forskjell på Erna og Siv
TV2: Så mye koster Frp-gildet

Lukkede asylmottak fra første dag, eneste løsningen

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Jan Bøhler mener at de asylsøkerne som begår alvorlig kriminalitet må få søknaden avslått, returneres eller interneres slik at de ikke kan begå kriminalitet mens de venter på å bli identifisert og utvist, skriver VG i dag. Det er selvsagt bra at de sier det samme som jeg og Demokratene har sagt i mange år, men jeg er likevel langt fra imponert.
Bøhler snakker kun om de som begår alvorlig kriminalitet. At en person som begår alvorlig kriminalitet bør varetektsfengsles inntil rettsaken kommer opp, bør være en selvfølge, enten han er nordmann eller utlending. Og allerede i dag er ordningen slik at en utlending som begår alvorlig kriminalitet i Norge, blir utvist etter endt soning.
Myndighetene må gjøre noe for å forhindre at asylsøkere får anledning til å begå denne alvorlige kriminaliteten. Det eneste fornuftige er da å bruke lukkede asylleirer der samtlige asylsøkere plasseres når de ankommer Norge, og blir værende inntil søknaden er behandlet og de fleste kan sendes ut av landet igjen, kombinert med en rask saksbehandling.
Med en slik løsning, eventuelt ved å kjøpe asylplasser i utlandet, vil det ikke være mulig for en asylsøker å begå noen former for kriminalitet i Norge.
Noen hevder at vil være en umenneskelig behandling av mennesker.Til det er mitt svar at jeg er overbevist om at det for de asylsøkerne som tilhører det lille mindretallet som vil få status som flyktninger etter at søknaden er behandlet ferdig, neppe vil være noen stor belastning å måtte vente to-tre måneder mens de har begrenset bevegelsesfrihet.
Det finnes ingen andre måter som kan brukes til å forhindre at enkelte asylsøkere bruker ventetiden til narkotikalanging, ran og voldtekter, eller stikker av for å leve som illegale innvandrere i Europa.
Justisministeren fortalte nylig at 300 asylsøkere var arrestert i området langs Akerselva i Oslo de siste ukene mens de solgte heroin. Dersom vi hadde hatt lukkede asylmottak ville de ikke kunne solgt et eneste gram. Da hadde de ikke en gang giddet å komme hit.

SV-politiker nær knust av egen eiendomsskatt

En kommunestyrerepresentant for SV i Søgne kommune får nå smake sin egen medisin. Han var selv med på å innføre eiendomsskatt i kommunen. Nå må han betale 31 000kr i årlig eiendomsskatt, 17 prosent av familiens samlede inntekt. Dersom kommunen øker skatten til samme nivå som nabokommunen Kristiansand, må han og konen ut med 140 000kr hvert år.
”Jeg har nok ikke hatt nok informasjon om hvordan eiendomsskatten slår ut,” sier han nå.
Det er bladet Huseierne som i siste nummer skriver om den vanskelige økonomiske situasjonen til Peder Johan Pedersen, etter at han selv var med på å innføre eiendomsskatt i Søgne. Huseierne er medlemsblad for Huseiernes Landsforbund, der SV-politikeren nå har bedt om støtte.
”Eiendommen vår er taksert til 20 millioner. Kommunen vil ha 31 000 kroner i eiendomsskatt. Det er 17,5 prosent av vår felles inntekt,” sier ektefellen, Ingrid Juell Moe til bladet. Paret mener det er mer enn de kan greie.
”Jeg er tilhenger av en nøktern eiendomsskatt folk kan leve med. Men det er blitt et misforhold mellom det vi politikere sa, og det som er blitt. Takstene er tilnærmet optimal markedsverdi på veldig mange eiendommer,” forteller han til Huseierne. Det er eiendommer som ligger idyllisk til i sjøkanten som har fått de høyeste takstene og derved også høy eiendomsskatt, skriver bladet.
Dette illustrerer hovedproblemet med eiendomsskatt. Mange mennesker med normal eller lav inntekt, eksempelvis mange pensjonister, sitter med eiendommer, og sliter derfor med å betale skatten. I verste fall må enkelte personer selge sine eiendommer fordi de ikke har råd til å betale eiendomsskatten.
Det er derfor jeg og Demokratene er imot eiendomsskatt. Også Fremskrittspartiet og Høyre hevder at de er imot denne skattebyrden som rammer så mange pensjonister. På TV2 kunne vi imidlertid nylig se et innslag som avslørte at både Høyre og Fremskrittspartiet har stemt for eiendomsskatt i mange kommuner. Og det til tross for at Fremskrittspartiet i forbindelse med kommunevalget for to år siden sendte ut en brosjyre der det stod at partiet var ”en garantist mot eiendomsskatt.”
Nå forsvarer Siv Jensen seg med at Fremskrittspartiet ikke har vært med på å innføre eiendomsskatt i noen kommuner. De har bare stemt for at den skal beholdes, og for at den skal økes. Men det var altså ikke det de lovet velgerne.
”Vi valgte pest fremfor kolera,” forklarte ordfører i Austevoll kommune, Helge Andre Njåstad til NTB. Han kommenterte partiets støtte til økt eiendomsskatt i kommunen.
I Austevoll kommune overtok Njåstad ordførerstolen etter kommunevalget i 2003, i et uvanlig samarbeid med KrF og Sp. Da hadde kommunen allerede innført eiendomsskatt på næringseiendom («verk og bruk»).
Etter at Frp gjorde et brakvalg i 2007 og Njåstad sikret seg gjenvalg som ordfører, vedtok kommunestyret å utvide eiendomsskatten til også å omfatte vanlige boligeiendommer. Frp stemte i første omgang imot, men har senere vært med på enstemmige budsjettvedtak som bygger på eiendomsskatt.
Hvor ble det av Fremskrittspartiet som garantister mot eiendomsskatt?

Selv ikke Carl I. Hagen kan dekke over fakta

Eli Hagen sutrer over at mannen hennes ikke er på TV lenger. Han har fremdeles hodet på plass, hevder hun. Det har hun sikkert rett i. Uansett hvilket valgresultat Fremskrittspartiet får, ville det nok vært noe bedre dersom Carl I. Hagen hadde fått deltatt på vegne av partiet i en debatt om helse og eldreomsorg. Carl I. Hagen kanskje er Norges dyktigste TV-debattant og retoriker.
Men ikke engang Carl I. Hagen kan snakke seg vekk fra sannheten. Fremskrittspartiet og Høyre har sviktet både eldre og pleietrengende i Oslo, der de har styrt de siste seks årene. Når partiet ikke følger valgløftene sine i de kommunene der de har makt, hvorfor skal vi da tro at de vil følge bedre opp dersom de får makten i Norge?
I Oslo har Fremskrittspartiet fått vedtatt å bygge en hoppbakke til 1,8 milliarder kroner, der det vil bli mulig å hoppe fem meter lenger enn det var i den bakken som nå er revet. Samtidig er det nedlagt 370 sykehjemsplasser, og eldreombudet i Oslo har påpekt mangler innen hjemmehjelpen.
Partiet har også sviktet andre valgløfter i hovedstaden. Bompengene som skulle fjernes ble eksempelvis i stedet doblet.
Dagbladet: Er Carl sjuk eller

Frata innvandrere som svindler trygd statsborgerskapet

I Danmark har Ekstra Bladet de siste ukene avslørt en lang rekke eksempler på trygdesvindel foretatt av danske statsborgere med bakgrunn fra Irak. Det er nå et politisk flertall for å frata innvandrere som blir tatt i trygdesvindel det danske statsborgerskapet. Det er på høy tid vi får en slik regel i Norge også.
Det bør innføres en lov som gjør det mulig å frata personer som er blitt tildelt sitt statsborgerskap etter fødselen det norske statsborgerskapet dersom de begår kriminalitet, også annen type kriminalitet enn trygdesvindel.
Ingen stortingspartier i Norge har til nå foreslått en slik ordning, som nå kan bli realitet i Danmark, der forslaget kommer fra De Konservative, som får støtte fra Venstre og Dansk Folkeparti.
”Vi vil ikke akseptere trygdesvindel, og man skal vite at det har konsekvenser. Danmark skal ikke være et land man bare kan reise til og få tilkjent noen ytelser og så ellers ha fete jobber alle mulige andre steder,” sier det konservative folketingsmedlemmet Vivi Kier, til Ekstra Bladet.
Sosialdemokratenes folketingsmedlem, Henrik Dam Kristensen, mener at utspillet fra Høyres danske søsterparti er for vidtgående. ”Man skal gjøre alt for å bekjempe trygdesvindel, men å ta statsborgerskapet fra folk, det er for drastisk,” sier han til Ekstra Bladet.
Når et flertall i det danske folketinget kan vedta en slik lov i Danmark burde det ikke bli sett på som ekstremt og innvandringsfiendtlig å foreslå det samme i Norge.

Mens politikerne smiler på TV, gråter de fattige

Slumsøstrene i Bergen hjelper tre ganger så mange fattige barnefamilier som for et år siden, melder TV2. En rapport fra Fafo, som offentliggjøres på onsdag bekrefter det samme: Det blir stadig flere fattige barn i Norge. Ifølge EUs definisjon på fattigdom er det i Norge ti prosent fattige med inntekt mindre enn 157.000 kroner etter skatt.
”En av definisjonene på å være fattig er at du ikke kan ha en uforutsett utgift på 2000 kroner – da er man fattig, men vi snakker ofte med mennesker som ikke kan klare en uforutsett utgift på en 100-lapp,” sier en av slumsøstrene til TV2.
”Da har ikke foreldre penger til å kjøpe gymsko, pølser til turdag eller gave til bursdagsbesøk. De som har vanlig sosialtrygd og uføretrygd får ikke nok. Jeg synes den skulle vært økt,” mener hun.
Det samme mener jeg og Demokratene. Selv har jeg valgt fattigdomsbekjempelse og kamp mot islamisering som mine viktigste kampsaker i årets valgkamp.
Mens Kristin Halvorsen smiler bredt til tv-kameraene, gråter folk bak lukkede dører i Bergen. Jeg er lite imponert over regjeringens fattigdomsbekjempelse.
Mange nordmenn har ikke råd til å gå til tannlegen selv når tannen begynner å verke, og Kristin Halvorsen har verken gjort noe for å bedre deres økonomi eller for å gjøre tannproblemer til en del av folketrygden på linje med andre fysiske lidelser. Mitt parti har programfestet at ingen nordmenn skal ha mindre i trygd enn statens lønnstrinn 10, som tilsvarer ca 230 000kr året.
Det er forøvrig heller ingen grunn til å være fornøyd med opposisjonens innsats for å bekjempe fattigdom. Nylig skrev jeg en kronikk sammen med Jan Simonsen hvor vi kritiserte forslaget fra Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom om å fjerne dagpengene fra langtidsledige

Det store velgerbedraget for folk flest

Fremskrittspartiet har i flere måneder lovet å legge frem en handlingsplan for hva en ny Siv Jensen-regjering vil gjennomføre de 100 første dagen av hennes regjeringstid. Nå er planen lagt frem. Den viser seg å være en liste over hva partiet vil ”prøve” å få til, og hvilke forslag en slik regjering vil legge frem, for det meste i forslaget til statsbudsjett.

Det hele koker ned til en ny metode å presentere viktige programposter på. Det blir da også avslørt av VG. ”Partiet lover ikke annet enn å prøve å få gjennomslag for det som allerede står i partiprogrammet. Og stikkordet er ”prøve”. Fremskrittspartiet klarer ikke engang å love at Krekar skal ut,” skriver VGs kommentator Frithjof Jacobsen.

Det siste var et klart løfte fra Siv Jensen tidlig i valgkampen. Senere ble det endret til at Krekar skulle interneres, og det skal han sikkert fremdeles, men ikke de første 100 dagene, hvilket jo heller ikke er mulig. Først må Siv Jensen legge frem forslag om en lovendring. Det kan gå mange år før han kan settes bak lås og slå. Og nå vil hun ikke engang fortelle velgerne hvordan hun vil håndtere Krekar, og bruker hensynet til Krekars advokat som unnskyldning.

Fremskrittspartiet skal nå ”prioritere arbeidet med å effektuere utvisningsvedtaket av mulla Krekar”. Det er ikke noe annet enn det også Gahr Støre har lovet.

Et nytt forslag er dukket opp i de 101 punktene. Fremskrittspartiet vil at asylsøkere som ikke oppgir sin identitet og derfor ikke kan returneres, ska få automatisk avslag på sine søknader. Ved første øyekast hørtes det smart ut, men med nærmere ettertanke er også det et unyttig forslag. Det er jo nettopp de asylsøkerne som vet at de vil få avsag, som har behov for å forhindre hjemsendelse ved å skjule sin nasjonalitet. Fremskrittspartiet lover med andre ord å gi avslag til asylsøkere som uansett vil få avslag, og oppnår ingenting.

Skal en asylsøker røpe sin identitet og navnet på hjemlandet må vedkommende interneres inntil han røper navnet. Det er den eneste metoden som vil hjelpe.

Fremskrittspartiet, som i så mange debatter har fremhevet at de ønsker lukkede asylmottak, lover nå kun lukkede asylmottak for de asylsøkerne som er identitetsløse eller ”uten lovlig opphold”.

Siv Jensen lover å sette i gang flere tiltak for å stramme inn kriminalpolitikken, men det er ikke tatt med et eneste tiltak for å stanse pedofile overgripere mot barn blant de 101 forslagene, og når det gjelder narkotikabekjempelse er det eneste Fremskrittspartiet ønsker å gjøre de første hundre dagene ved makten å ”øremerke penger til narkotikahunder i fengslene.”

Noen vil tape dersom forslagene blir vedtatt. Først og fremst gjelder det norske bønder, eller ”private næringsdrivende innen landbrukssektoren”, som Carl I. Hagen velger å kalle norske bønder. Med Siv Jensen som statsminister kan mange av dem sette plogen i garasjen for alltid, og søke seg andre jobber. For hovedavtalen mellom landbruket og staten, som sikrer bøndene økonomisk støtte, skal sies opp innen 100 dager.

”Det er ikke penger Norge mangler, men handlekraftige politikere”, sier Siv Jensen til VG. Selv lover hun stort sett ikke å gjennomføre noe som helst de første 100 dagene, muligens med unntak av å nedlegge de norske ambassadene i Colombo, Antananarivo, Managua og Kampala, uvisst av hvilken grunn. Derimot skal det nedsettes utvalg, ”startes arbeid med”, fremmes forslag”, ”etableres et prosjekt som skal arbeide med”, ”fremskynde arbeid med”. Handlekraft: Neppe.

Fremskrittspartiet er blitt som andre partier

Kongo dokumenterer tiggerkultur

Den demokratiske republikken Kongo krever er erstatning på 500 milliarder dollar fra Norge. Det tilsvarer 3008 milliarder kroner og er mer enn det norske oljefondets samlede verdi, skriver aftenposten. Hvorfor: Fordi to nordmenn som er tiltalt for drap har tjenestegjort i Garden. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.
Kravet fra regjeringen i Kongo kom før rettssaken var avsluttet, og med andre ord før retten har tatt en beslutning i skyldspørsmålet. Det tyder på forhåndsdømming og politisk innblanding i domstolene.
“De vil ikke få en eneste kongolesisk franc. Kongoleserne har en veldig negativ kultur som jeg ikke ser noe annet sted i verden: De tror de kan bli millionærer over natten uten å arbeide,” sa forsvarer Andre Kibambe til Aftenposten i forrige uke.
Kravene til den norske regjeringen, uansett beløpsgrense, dokumenterer en tiggerkultur, som vi også har sett tidligere fra afrikanske stater. Det er nok å minner om at det bare er noen dager siden ti afrikanske leder sendte avgårde et krav på 400 miliarder kroner til vestlige land, som eratatning for den påståtte klimakrisen.

Mange asylsøkere er juksemakere

”Mange asylsøkere er juksemakere. De kaster passene i do på flyene,” sa Venstres leder Lars Sponheim under partilederutspørringen med Pål T. Jørgensen i TV2 i går kveld. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv, men jeg mener fortsatt at Lars Sponheim er en av Norges mest naive politikere når det kommer til innvandrings- og asylpolitikk.
Jeg merket meg at Sponheims eneste løsning på problemet med at 90 prosent av asylsøkerne kommer til Norge uten pass, er å få fortgang i saksbehandlingen. Venstrelederen ønsket ikke lukkede mottak, slik at asylsøkerne kan være under kontroll mens saksbehandlingen pågår.
Hva vil da hindre asylsøkere som vet de får avslag på søknadene fra å forsvinne og bli værende i Norge eller andre land i Europa som illegale innvandrere. Jeg lurer også på hvordan Sponheim skal få sendt disse asylsøkerne ut av landet når de nekter å oppgi hvilket land de kommer ifra og har kastet passet.
Det finnes ingen vei utenom å gjøre livet såpass utrivelig for de personene som har fått avslag på søknadene at de til slutt ikke gidder sitte i cellen lenger, og forteller hvor de er kommet ifra.
Som leder for Demokratene reagerer jeg også på Sponheims påstand om at innvandrerne holder Norge i gang. Uten dem ville Norge stanse opp, hevdet Sponheim. Som eksempel nevnte Sponheim at han og Pål T. Jørgensen sannsynligvis ville bli servert av en svens bartender dersom de gikk ut for å slappe av med et glass rødvin etter sendingen.
Jeg har ingenting imot svensker som jobber i restaurantbransjen, men det er selvfølgelig slik at en nordmann kunne utført den samme jobben dersom vedkommende hadde fått anledning til det. Det samme gjelder vaskejobber og trikkejobber i Oslo Sporveier, som ofte blir brukt som eksempler. Det finnes nok av norske arbeidsledige, som kunne utført disse jobbene. Derfor holder ikke dette som argument for fri innvandring.
Dersom det finnes sektorer hvor det er mangel på arbeidere i Norge, Norden eller til og med i hele EØS-området, så er det selvsagt mulig å gi dispensasjoner for kortere tidsrom om gangen, uten å innvilge fast bosettingstillatelse.

De vil brenne ned velferdsstaten

Ungdomsorganisasjonene til Høyre og Fremskrittspartiet har kommet frem til et felles program som deres moderpartier kan gå til valg på. Et program som ikke så langt vi kan se kolliderer med programformuleringer i moderpartienes valgprogram, men som er mer konkrete enn det deres moderpartier tør gå til valg på.
Med den betydelige innflytelsen ungdomspolitikerne tradisjonelt har hatt i disse partiene, er det grunn til å frykte at de gjennom dette fellesprogrammet har tatt bladet fra munnen og fortalt litt om hvilken politikk en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet vil føre når det gjelder velferdspolitikk.
Det er trist. Disse ungdommene burde holdes unna fyrstikkene. De er pyromaner som vil brenne ned velferdsstaten. Deres forslag vil gjøre de fattige fattigere, og vil være en stor psykisk belastning for folk som har det vanskelig fra før.
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Vi vet det. Jan Simonsen ble kastet ut av Fremskrittspartiet og inn i arbeidsledighet. Han slet lenge for å finne seg ny jobb, og møtte mange mennesker med tilsvarende problemer; Dataingeniører, økonomer, personer i frie utøvende yrker, mennesker med solid livserfaring og solid kompetanse. De var ikke selv ansvarlige for at nettopp deres arbeidsplass enten ble nedlagt eller flyttet til utlandet, og de slet med å skaffe seg arbeid.
Ikke fordi de ikke ønsket seg arbeid, og ikke fordi de ikke søkte om stillinger, men fordi arbeidsgiverne åpenbart mente at de var for gamle, eller hadde for høy kompetanse, var overkvalifiserte og nok ville slutte i jobben igjen etter en stund, når de fant bedre betalt jobb, osv.
Ett år går fort, og etter ett år som arbeidsledig vil altså våre fremtidige topp-politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.Men slik er det altså ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere. Kynikere som selv har sikker jobb og penger nok, og som omgås likesinnede, og sjelden snakker med ”folk flest”.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og vil fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.
Ved siden av å redusere den perioden en person kan få dagpenger som arbeidsledig fra 104 uker til 52 uker, foreslår de to ungdomsorganisasjonene kutt i sykelønnsordningen, med innføring av 2 karensdager og utbetaling av 80 prosent lønn utover dette, og en skjerping av utbetalingene til uføretrygd.
”Man kan redusere antall mennesker på trygd med en tredjedel i løpet av fireårsperioden. Flere må kunne bruke restarbeidsevnen og omskoleres,” hevder de friske ungdommene.
Det er lett å si når du selv er frisk og rask. Men det er mange år siden det var lett å bli uføretrygdet. Min erfaring etter å ha pratet med folk som er syke er at det i dag er svært vanskeig å bli uføretrygdet. De som blir trygdet er virkelig syke og derfor ute av stand til å arbeide.
Det er sikkert mulig for enkelte uføretrygdede å omskolere seg, men det må jo være en omskolering til en ny jobb. Mange uføretrygdede er opp i årene, og vil ha store problemer med å komme seg inn i arbeidslivet igjen, selv etter et omskoleringskurs. Forslaget fra de to ungdomsorganisasjonene vil legge et umenneskelig press på mennesker som er syke, har dårlig økonomi, og ofte både fysiske smerter og/eller psykiske lidelser.
Med i forslagslisten fra Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom er også større grad av behovsprøving, bl.a. av ytelser til barnefamiliene, oppheving maksimalpris på barnehager, og økning av egenandeler, men med innføring av et tak på egenandeler som tar hensyn til inntekt slik at lavtlønte skjermes.
De lover å kombinere innstramningene med skattelettelser slik at folk kan klare å betale for seg. Men hva hjelper det med skattelettelser for personer som har så lav inntekt at de nesten ikke betaler skatt. For minstepensjonister og uføretrygdede er det størrelsen på trygdeutbetalingene som er avgjørende. De bør økes kraftig.
FPU-leder, Ove Vanebo sier til Dagens Næringsliv at han er litt overrasket over at de andre partiene ser på forslagene som en «slakt av velferdsstaten», og mener løsningene tvert imot vil styrke velferden for vanlige mennesker. Det er det vel knapt nok noen hensikt i å kommentere.

Valginformasjon på urdu, ikke på samisk

Forrige uke mottok de fleste nordmenn en brosjyre med informasjon om det kommende stortings- og sametingsvalget. Som en våken leser har gjort oss oppmerksom på: Informasjonen blir gitt på flere språk, nemlig engelsk, bosnisk-serbisk-kroatisk, somali, vietnamesisk, tyrkisk, arabisk, persisk (farsi) og urdu. Men ikke på store språk som tysk og fransk, og ikke på samisk. Det har mange med god grunn reagert på.
”Jeg har hatt et prinsipp om aldri å stemme FrP (eller Demokratene for den saks skyld), men da valginformasjonen dumpet ned i postkassen forrige uke skjønte jeg at tiden er der for å legge slike prinsipper til side,” skriver en leser på Frie Ytringer.
”Etter min mening er norskkunnskap det viktigste verktøy for å kunne forstå demokratiet og den politiske debatten i Norge,” skriver han.
Det er jeg fullstendig enig i. Skal man ha stemmerett bør man mestre å lese norsk. Gjør man ikke det, bør man heller ikke få tildelt statsborgerskap og stemmerett ved norske valg.. Jeg har lenge tatt til orde for en norsktest før det deles ut statsborgerskap.
Forstår man ikke norsk bør man heller ikke bruke stemmeseddelen, for da kan man jo ikke sette seg godt nok inn i norske samfunnsforhold til å gjøre seg opp en reflektert mening om hva man bør stemme på.Det burde man for øvrig klare å lære seg etter å ha bodd syv år i Norge, som er det normale kravet for å få statsborgerskap. Det kan imidlertid deles ut tidligere dersom en person har bodd i Norge og vært gift med en nordmann.
Den offentlig betalte valginformasjonen bør bare gis ut på de språkene Stortinget har vedtatt som likestilte språk i Norge. Det er i dag norsk, nynorsk og samisk.
Det er selvsagt er opp til en hvilken som helst frivillig organisasjon å bekoste ytterlige valginformasjon til spesielle grupper på et hvilket som helst språk de måtte ønske å bruke. Men det bør ikke skje med skattebetalernes penger.

Jens kaster steiner i glasshus

I en tale til valgkampmedarbeidere torsdag brukte Jens Stoltenberg tilstanden på sykehjemmene i Oslo som et skrekkeksempel på hva som kan skje hvis Fremskrittspartiet kommer til makten. ”Frp lovet flere sykehjemsplasser, det ble færre,” sa han ifølge VG. Jens Stoltenberg rett, men han har selv et ansvar for at det ikke bygges nok sykehjemsplasser.
Tv2 meldte 12.august at regjeringen de to siste årene hadde bremset utbyggingen av 3000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, som kommunene ønsket å bygge ut, ved å si nei til husbankfinansiering av disse.
Men det er riktig at situasjonen i Oslo, der FrP og Høyre styrer, er dårlig, og at det i Oslo skyldes de lokale politikernes egne prioriteringer.
Pasientombudet i Oslo mottok i fjor nærmere 150 klager på hjemmetjenester, ifølge Dagbladet. Fortvilte brukere av tjenestene og deres pårørende forteller om en hverdag styrt av stoppeklokke og stort gjennomtrekk av helsepersonell. Hjemmepleiere får stadig oftere både fysiske og psykiske trusler på jobb. De oppfatter også sin jobbsituasjon som svært krevende, skriver avisen.
”Vår erfaring er at hjemmehjelp er en nedprioritert tjeneste. De ansatte i hjemmetjenesten har det ofte travelt og mange mangler nødvendig opplæring,” sa Eldreombudet i Oslo, Anne Myhr til Dagbladet.no. Eldreombudet har flere ganger, senest i en årsrapport fra 2008, slått fast at det er for få sykehjemsplasser i hovedstaden, og det er blitt 370 færre i de årene Fremskrittspartiet har hatt helsebyråden.
Sannheten er med andre ord at verken hverken Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet følger opp valgløftene der de har makt til å gjennomføre dem. Velgerne kan like gjerne kan stemme på Demokratene. Da får de også vist at der er misfornøy, både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet

Skremmende når aktiv dødshjelp bir et prinsipp

Onsdag kveld fulgte jeg med interesse debatten på NRK mellom Fremskrittspartiets Sylvia Listhaug og Kristelig Folkepartis Dagrunn Eriksen. Det er tydelig at Fremskrittspartiet har et stort problem etter å ha programfestet støtte til aktiv dødshjelp.
Under debatten gjentok Listhaug det Siv Jensen sa tidligere i uken om at Fremskrittspartiet ikke vil fremme forslag om aktiv dødshjelp i den neste stortingsperioden. Det imponerer ikke meg.
Det koster ikke Fremskrittspartiet noe å avstå fra å fremme et forslag som de likevel bare vil få partiets egne stemmer for, og i en regjering vet de at Høyre vil blokkere for et slikt forslag. Derfor kan Siv Jensen uten problemer love å ikke fremme forslaget, i et forsøk på å beholde de verdibaserte velgerne de nå er i ferd med å miste.
Sylvia Listhaugs og Siv Jensens argumenter for ikke å fremme vedtaket, som ble vedtatt under partiets landsmøte med full støtte fra partiledelsen, er at det står i partiets prinsipprogram og ikke i partiets handlingsprogram for den neste fireårsperioden.
Det gjør ikke saken bedre for Fremskrittspartiet.
Det understreker dessverre bare hvor viktig Fremskrittspartiet mener at dette forslaget er. Det plasseres i den delen av partiprogrammet som forteller hvilke målsetninger, prinsipper og grunnholdninger partiet har. Blant disse grunnholdningene er det altså at vi skal ha rett til å ta livet av syke mennesker. Riktig nok dersom vi tror at de selv ønsker det. Det er en holdning jeg ikke deler, og det er trist at de verdinøytrale liberalistene nå har fått taket på partiet.

Politikere i Holmenkolltåka

Det begynte med en anbefaling fra byrådet i Oslo om å søke VM i ski i 2011. Det ble antatt at det ville koste 52,8 millioner kr. Deretter bestemt politikerne seg for å styrke søknaden ved å love en ny Holmenkollbakke. Det ville koste 310 millioner kroner. Det ble utlyst arkitektkonkurranse. Det viste seg deretter at det ville koste 1,2 milliarder kroner å bygge bakken i tråd med vinnerutkastet. Deretter sprakk byggekostnadene. Nå vil det koste 1,8 milliarder. Oslos politikere, med Fremskrittspartiets byråd for idrett i spissen, gikk seg vill i Holmenkolltåken.
Den samme byen som bygger en skibakke til 1,8 milliarder kroner, har for få ansatte i hjemmehjelpen og stor mangel på sykehjemsplasser. Ifølge Dagbladet forteller fortvilte brukere av tjenestene og deres pårørende om en hverdag styrt av stoppeklokke og stort gjennomtrekk av helsepersonell.
Eldreombudet i Oslo har flere ganger, senest i en årsrapport fra 2008, slått fast at det er for få sykehjemsplasser i hovedstaden. Etter at Fremskrittspartiet overtok ansvaret for de eldre i Oslo er det ifølge VG blitt 370 færre sykehjemsplasser. ”Det er fordi flere har fått enkeltrom,” sier siv Jensen. Nå skal det bygges flere sykehjemsplasser, lover partiet.
For det beløpet Oslo kommune bruker til å bygge en skibakke kunne det vært etablert og drevet 952 sykehjemsplasser. Beklager. Feil. For overskridelsen på 600 millioner kr på byggingen av skibakken kunne det vært drevet 952 sykehjemsplasser, ifølge Aps stortingsrepresentant Jan Bøhler.
Sykehjemsplasser skal det nok bli likevel, trøster Fremskrittspartiets helsebyråd Jøran Kallmyr. Kanskje. Det vil i så fall være noe nytt. Men: De samme pengene kan bare brukes til en ting på samme tid. Og Oslo har nok også andre behov. Det kunne blitt mange flotte nyoppussede skolebygg for disse pengene, dersom de ikke trengs til sykehjem.
Men faktum er at Fremskrittspartiet mener at skibakken er viktigst. Derfor bekymrer ikke Jøran Kallmyr seg nevneverdig over prisen. Den eneste tabben som er gjort er at man feilkalkulerte prisen, forteller han til VG. Skibakke ville det med andre ord blitt, selv om man hadde vært klar over den virkelige prisen på forhånd.
For, som Kallmyr sier, da får vi Holmenkoll-søndager hvert år igjen.
Og hvilke søndager kan vi ikke få? Ifølge ekspertene vil en ny bakke gjøre det mulig å strekke bakkerekorden fra usle 136 meter til hele 141 meter. Tenk så flott det blir å se hopperne lande fem meter lengre nede i bakken enn i dag. Dersom da ikke Holmenkoll- tåka gjør det umulig å se noe som helst. For tåka forsvinner ikke med den nye bakken. Hver ekstra meter har kostet 360 millioner kroner. Er det noe å bråke for? Ikke for Fremskrittspartiets politikere, der de befinner seg. Langt inne i tåkeheimen.