Ungdomsorganisasjonene til Høyre og Fremskrittspartiet har kommet frem til et felles program som deres moderpartier kan gå til valg på. Et program som ikke så langt vi kan se kolliderer med programformuleringer i moderpartienes valgprogram, men som er mer konkrete enn det deres moderpartier tør gå til valg på.
Med den betydelige innflytelsen ungdomspolitikerne tradisjonelt har hatt i disse partiene, er det grunn til å frykte at de gjennom dette fellesprogrammet har tatt bladet fra munnen og fortalt litt om hvilken politikk en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet vil føre når det gjelder velferdspolitikk.
Det er trist. Disse ungdommene burde holdes unna fyrstikkene. De er pyromaner som vil brenne ned velferdsstaten. Deres forslag vil gjøre de fattige fattigere, og vil være en stor psykisk belastning for folk som har det vanskelig fra før.
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Vi vet det. Jan Simonsen ble kastet ut av Fremskrittspartiet og inn i arbeidsledighet. Han slet lenge for å finne seg ny jobb, og møtte mange mennesker med tilsvarende problemer; Dataingeniører, økonomer, personer i frie utøvende yrker, mennesker med solid livserfaring og solid kompetanse. De var ikke selv ansvarlige for at nettopp deres arbeidsplass enten ble nedlagt eller flyttet til utlandet, og de slet med å skaffe seg arbeid.
Ikke fordi de ikke ønsket seg arbeid, og ikke fordi de ikke søkte om stillinger, men fordi arbeidsgiverne åpenbart mente at de var for gamle, eller hadde for høy kompetanse, var overkvalifiserte og nok ville slutte i jobben igjen etter en stund, når de fant bedre betalt jobb, osv.
Ett år går fort, og etter ett år som arbeidsledig vil altså våre fremtidige topp-politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.Men slik er det altså ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere. Kynikere som selv har sikker jobb og penger nok, og som omgås likesinnede, og sjelden snakker med ”folk flest”.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og vil fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.
Ved siden av å redusere den perioden en person kan få dagpenger som arbeidsledig fra 104 uker til 52 uker, foreslår de to ungdomsorganisasjonene kutt i sykelønnsordningen, med innføring av 2 karensdager og utbetaling av 80 prosent lønn utover dette, og en skjerping av utbetalingene til uføretrygd.
”Man kan redusere antall mennesker på trygd med en tredjedel i løpet av fireårsperioden. Flere må kunne bruke restarbeidsevnen og omskoleres,” hevder de friske ungdommene.
Det er lett å si når du selv er frisk og rask. Men det er mange år siden det var lett å bli uføretrygdet. Min erfaring etter å ha pratet med folk som er syke er at det i dag er svært vanskeig å bli uføretrygdet. De som blir trygdet er virkelig syke og derfor ute av stand til å arbeide.
Det er sikkert mulig for enkelte uføretrygdede å omskolere seg, men det må jo være en omskolering til en ny jobb. Mange uføretrygdede er opp i årene, og vil ha store problemer med å komme seg inn i arbeidslivet igjen, selv etter et omskoleringskurs. Forslaget fra de to ungdomsorganisasjonene vil legge et umenneskelig press på mennesker som er syke, har dårlig økonomi, og ofte både fysiske smerter og/eller psykiske lidelser.
Med i forslagslisten fra Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom er også større grad av behovsprøving, bl.a. av ytelser til barnefamiliene, oppheving maksimalpris på barnehager, og økning av egenandeler, men med innføring av et tak på egenandeler som tar hensyn til inntekt slik at lavtlønte skjermes.
De lover å kombinere innstramningene med skattelettelser slik at folk kan klare å betale for seg. Men hva hjelper det med skattelettelser for personer som har så lav inntekt at de nesten ikke betaler skatt. For minstepensjonister og uføretrygdede er det størrelsen på trygdeutbetalingene som er avgjørende. De bør økes kraftig.
FPU-leder, Ove Vanebo sier til Dagens Næringsliv at han er litt overrasket over at de andre partiene ser på forslagene som en «slakt av velferdsstaten», og mener løsningene tvert imot vil styrke velferden for vanlige mennesker. Det er det vel knapt nok noen hensikt i å kommentere.
Med den betydelige innflytelsen ungdomspolitikerne tradisjonelt har hatt i disse partiene, er det grunn til å frykte at de gjennom dette fellesprogrammet har tatt bladet fra munnen og fortalt litt om hvilken politikk en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet vil føre når det gjelder velferdspolitikk.
Det er trist. Disse ungdommene burde holdes unna fyrstikkene. De er pyromaner som vil brenne ned velferdsstaten. Deres forslag vil gjøre de fattige fattigere, og vil være en stor psykisk belastning for folk som har det vanskelig fra før.
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Vi vet det. Jan Simonsen ble kastet ut av Fremskrittspartiet og inn i arbeidsledighet. Han slet lenge for å finne seg ny jobb, og møtte mange mennesker med tilsvarende problemer; Dataingeniører, økonomer, personer i frie utøvende yrker, mennesker med solid livserfaring og solid kompetanse. De var ikke selv ansvarlige for at nettopp deres arbeidsplass enten ble nedlagt eller flyttet til utlandet, og de slet med å skaffe seg arbeid.
Ikke fordi de ikke ønsket seg arbeid, og ikke fordi de ikke søkte om stillinger, men fordi arbeidsgiverne åpenbart mente at de var for gamle, eller hadde for høy kompetanse, var overkvalifiserte og nok ville slutte i jobben igjen etter en stund, når de fant bedre betalt jobb, osv.
Ett år går fort, og etter ett år som arbeidsledig vil altså våre fremtidige topp-politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.Men slik er det altså ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere. Kynikere som selv har sikker jobb og penger nok, og som omgås likesinnede, og sjelden snakker med ”folk flest”.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og vil fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.
Ved siden av å redusere den perioden en person kan få dagpenger som arbeidsledig fra 104 uker til 52 uker, foreslår de to ungdomsorganisasjonene kutt i sykelønnsordningen, med innføring av 2 karensdager og utbetaling av 80 prosent lønn utover dette, og en skjerping av utbetalingene til uføretrygd.
”Man kan redusere antall mennesker på trygd med en tredjedel i løpet av fireårsperioden. Flere må kunne bruke restarbeidsevnen og omskoleres,” hevder de friske ungdommene.
Det er lett å si når du selv er frisk og rask. Men det er mange år siden det var lett å bli uføretrygdet. Min erfaring etter å ha pratet med folk som er syke er at det i dag er svært vanskeig å bli uføretrygdet. De som blir trygdet er virkelig syke og derfor ute av stand til å arbeide.
Det er sikkert mulig for enkelte uføretrygdede å omskolere seg, men det må jo være en omskolering til en ny jobb. Mange uføretrygdede er opp i årene, og vil ha store problemer med å komme seg inn i arbeidslivet igjen, selv etter et omskoleringskurs. Forslaget fra de to ungdomsorganisasjonene vil legge et umenneskelig press på mennesker som er syke, har dårlig økonomi, og ofte både fysiske smerter og/eller psykiske lidelser.
Med i forslagslisten fra Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom er også større grad av behovsprøving, bl.a. av ytelser til barnefamiliene, oppheving maksimalpris på barnehager, og økning av egenandeler, men med innføring av et tak på egenandeler som tar hensyn til inntekt slik at lavtlønte skjermes.
De lover å kombinere innstramningene med skattelettelser slik at folk kan klare å betale for seg. Men hva hjelper det med skattelettelser for personer som har så lav inntekt at de nesten ikke betaler skatt. For minstepensjonister og uføretrygdede er det størrelsen på trygdeutbetalingene som er avgjørende. De bør økes kraftig.
FPU-leder, Ove Vanebo sier til Dagens Næringsliv at han er litt overrasket over at de andre partiene ser på forslagene som en «slakt av velferdsstaten», og mener løsningene tvert imot vil styrke velferden for vanlige mennesker. Det er det vel knapt nok noen hensikt i å kommentere.
