Viser innlegg med etiketten Jan Simonsen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jan Simonsen. Vis alle innlegg

mandag 24. august 2009

De vil brenne ned velferdsstaten


Ungdomsorganisasjonene til Høyre og Fremskrittspartiet har kommet frem til et felles program som deres moderpartier kan gå til valg på. Et program som ikke så langt vi kan se kolliderer med programformuleringer i moderpartienes valgprogram, men som er mer konkrete enn det deres moderpartier tør gå til valg på.
Med den betydelige innflytelsen ungdomspolitikerne tradisjonelt har hatt i disse partiene, er det grunn til å frykte at de gjennom dette fellesprogrammet har tatt bladet fra munnen og fortalt litt om hvilken politikk en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet vil føre når det gjelder velferdspolitikk.
Det er trist. Disse ungdommene burde holdes unna fyrstikkene. De er pyromaner som vil brenne ned velferdsstaten. Deres forslag vil gjøre de fattige fattigere, og vil være en stor psykisk belastning for folk som har det vanskelig fra før.
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Vi vet det. Jan Simonsen ble kastet ut av Fremskrittspartiet og inn i arbeidsledighet. Han slet lenge for å finne seg ny jobb, og møtte mange mennesker med tilsvarende problemer; Dataingeniører, økonomer, personer i frie utøvende yrker, mennesker med solid livserfaring og solid kompetanse. De var ikke selv ansvarlige for at nettopp deres arbeidsplass enten ble nedlagt eller flyttet til utlandet, og de slet med å skaffe seg arbeid.
Ikke fordi de ikke ønsket seg arbeid, og ikke fordi de ikke søkte om stillinger, men fordi arbeidsgiverne åpenbart mente at de var for gamle, eller hadde for høy kompetanse, var overkvalifiserte og nok ville slutte i jobben igjen etter en stund, når de fant bedre betalt jobb, osv.
Ett år går fort, og etter ett år som arbeidsledig vil altså våre fremtidige topp-politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.Men slik er det altså ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere. Kynikere som selv har sikker jobb og penger nok, og som omgås likesinnede, og sjelden snakker med ”folk flest”.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og vil fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.
Ved siden av å redusere den perioden en person kan få dagpenger som arbeidsledig fra 104 uker til 52 uker, foreslår de to ungdomsorganisasjonene kutt i sykelønnsordningen, med innføring av 2 karensdager og utbetaling av 80 prosent lønn utover dette, og en skjerping av utbetalingene til uføretrygd.
”Man kan redusere antall mennesker på trygd med en tredjedel i løpet av fireårsperioden. Flere må kunne bruke restarbeidsevnen og omskoleres,” hevder de friske ungdommene.
Det er lett å si når du selv er frisk og rask. Men det er mange år siden det var lett å bli uføretrygdet. Min erfaring etter å ha pratet med folk som er syke er at det i dag er svært vanskeig å bli uføretrygdet. De som blir trygdet er virkelig syke og derfor ute av stand til å arbeide.
Det er sikkert mulig for enkelte uføretrygdede å omskolere seg, men det må jo være en omskolering til en ny jobb. Mange uføretrygdede er opp i årene, og vil ha store problemer med å komme seg inn i arbeidslivet igjen, selv etter et omskoleringskurs. Forslaget fra de to ungdomsorganisasjonene vil legge et umenneskelig press på mennesker som er syke, har dårlig økonomi, og ofte både fysiske smerter og/eller psykiske lidelser.
Med i forslagslisten fra Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom er også større grad av behovsprøving, bl.a. av ytelser til barnefamiliene, oppheving maksimalpris på barnehager, og økning av egenandeler, men med innføring av et tak på egenandeler som tar hensyn til inntekt slik at lavtlønte skjermes.
De lover å kombinere innstramningene med skattelettelser slik at folk kan klare å betale for seg. Men hva hjelper det med skattelettelser for personer som har så lav inntekt at de nesten ikke betaler skatt. For minstepensjonister og uføretrygdede er det størrelsen på trygdeutbetalingene som er avgjørende. De bør økes kraftig.
FPU-leder, Ove Vanebo sier til Dagens Næringsliv at han er litt overrasket over at de andre partiene ser på forslagene som en «slakt av velferdsstaten», og mener løsningene tvert imot vil styrke velferden for vanlige mennesker. Det er det vel knapt nok noen hensikt i å kommentere.

fredag 10. juli 2009

Ransbølgen skyldes innvandringspolitikken

Bare i juni ble det begått over hundre ran på gata i hovedstaden, viser ny statistikk fra oslopolitiet, skrev Dagbladet i går. Oslo politidistrikt har lagt fram en ny rapport som viser at en ransbølge skyller over hovedstaden, meldte TV2.

Antall registrerte anmeldelser av ran og utpressing i Oslo første halvdel av 2009 økte med 30,5 prosent i forhold til samme tid i fjor. I alt er det registrert 594 anmeldelser av ran og utpressing i Oslo politidistrikt så langt i år. Økningen for grove ran av person var på hele 67,5 prosent. De fleste ranene skjer på offentlig sted, og kvartalene rundt Vaterlandsparken på Grønland, Karl Johans gate og Grünerløkka er de ubestridte mest utsatte områdene. Men personranene skjer over hele sentrum.

Hvem står bak ranene?

Det er grunn til å minne om at kriminalitetsstatistikken dokumenterer en voldsom overrepresentasjon blant personer med innvandrerbakgrunn, og at samtlige overfallsvoldtekter i Oslo de siste årene er begått av personer som ikke har norsk bakgrunn. Politiet har da også flere ganger bekreftet at ransmennene i Oslos sentrum er innvandrere. Mange av narkotikaselgerne som befinner seg i dette området er asylsøkere. Det er ikke usannsynlig at de også begår ran.

Politimester Arnstein Gjengedal sier at politiet er overrasket over statistikken. Jeg er ikke overrasket. Det er heller ikke min gode venn, Jan Simonsen, som nå står først på Demokratenes liste i Akershus. Han har bodd mange år i Oslo, og skriver om situasjonen i byen i sin blogg www.frie-ytringer.com.

Jeg har lyst til å sitere hva Simonsen skriver:

"Jeg hadde en kamerat og en venninne som bodde i dette strøket, nærmere bestemt på Grønland. Nå har de flyttet. For noen år siden syntes de det var hyggelig å bo så sentrumsnært og hadde ingen problemer med omgivelsene. De senere årene har blokken hvor de bodde blitt overtatt av innvandrere, som også totalt dominerer gatebildet. Ungene i bakgården skriker og hyler. De voksne snakker høyrøystet og skriker til hverandre på gaten. På hjørnene ved Vaterlandsparken henger narkomane og deres pushere. Søppelet ligger på gaten.

I alle år har jeg følt meg trygg over alt i verden. Jeg har aldri vært redd for å bevege meg i såkalte “red light districts” i Europas storbyer, og i Oslo har jeg følt meg helt trygg. Helt til de siste årene, på Grønland. Har jeg hatt en bærbar pc hengende rundt skuldrene har jeg kikket meg over skuldrene, og gjerne gått omveier for å slippe å passere gjenger med somaliere.
Jeg har ikke turd å bevege meg for nær Akerselven. Jeg har ikke vært redd for helsen min, men for å bli stanset og fratatt pc-en, mobiltelefonen og pengene, av personer som ser så like ut i mine øyne at jeg ikke engang ville klart å beskrive dem for politiet på annen måte enn etter hudfarge og nasjonalitet. De ville aldri blitt tatt.

Her om dagen pratet jeg med en nabo fra Snarøya, hvor jeg nå bor. Hun hadde blitt ranet i Oslo sentrum, mens hun ventet på bussen et sted i nærheten av sentralbanestasjonen. Klokken fire på ettermiddagen. Av tre personer med utenlandsk utseende. De stilte seg rndt henner midt i folkevrimmelen, og i løpet av sekunder var verdisakene vekke.

Ingen som beveger seg litt rundt i Oslos østlige sentrum kan ha unngått å se hvordan byen har endret seg de siste 10 årene, hvordan den rene og pene, stort sett rolige, byen, er blitt til en by der tiggere, prostituerte, narkomane, dopselgere og arbeidsledige innvandrere har overtatt kontrollen, og dominerer i gatene. Det er ingen trivelig utvikling. Politiet bør ikke være overasket over ransbølgene. De er et resultat av innvandringspolitikken. Dessverre, men sant."

Det mener jeg også. Nå trengs det en radikal endring av norsk innvandringspolitikk. Derfor er det viktig at dere hjelper oss i Demokratene til å få et bedre fotfeste, ved å bruke vår stemmeseddel til valget.