SV-politiker nær knust av egen eiendomsskatt

En kommunestyrerepresentant for SV i Søgne kommune får nå smake sin egen medisin. Han var selv med på å innføre eiendomsskatt i kommunen. Nå må han betale 31 000kr i årlig eiendomsskatt, 17 prosent av familiens samlede inntekt. Dersom kommunen øker skatten til samme nivå som nabokommunen Kristiansand, må han og konen ut med 140 000kr hvert år.
”Jeg har nok ikke hatt nok informasjon om hvordan eiendomsskatten slår ut,” sier han nå.
Det er bladet Huseierne som i siste nummer skriver om den vanskelige økonomiske situasjonen til Peder Johan Pedersen, etter at han selv var med på å innføre eiendomsskatt i Søgne. Huseierne er medlemsblad for Huseiernes Landsforbund, der SV-politikeren nå har bedt om støtte.
”Eiendommen vår er taksert til 20 millioner. Kommunen vil ha 31 000 kroner i eiendomsskatt. Det er 17,5 prosent av vår felles inntekt,” sier ektefellen, Ingrid Juell Moe til bladet. Paret mener det er mer enn de kan greie.
”Jeg er tilhenger av en nøktern eiendomsskatt folk kan leve med. Men det er blitt et misforhold mellom det vi politikere sa, og det som er blitt. Takstene er tilnærmet optimal markedsverdi på veldig mange eiendommer,” forteller han til Huseierne. Det er eiendommer som ligger idyllisk til i sjøkanten som har fått de høyeste takstene og derved også høy eiendomsskatt, skriver bladet.
Dette illustrerer hovedproblemet med eiendomsskatt. Mange mennesker med normal eller lav inntekt, eksempelvis mange pensjonister, sitter med eiendommer, og sliter derfor med å betale skatten. I verste fall må enkelte personer selge sine eiendommer fordi de ikke har råd til å betale eiendomsskatten.
Det er derfor jeg og Demokratene er imot eiendomsskatt. Også Fremskrittspartiet og Høyre hevder at de er imot denne skattebyrden som rammer så mange pensjonister. På TV2 kunne vi imidlertid nylig se et innslag som avslørte at både Høyre og Fremskrittspartiet har stemt for eiendomsskatt i mange kommuner. Og det til tross for at Fremskrittspartiet i forbindelse med kommunevalget for to år siden sendte ut en brosjyre der det stod at partiet var ”en garantist mot eiendomsskatt.”
Nå forsvarer Siv Jensen seg med at Fremskrittspartiet ikke har vært med på å innføre eiendomsskatt i noen kommuner. De har bare stemt for at den skal beholdes, og for at den skal økes. Men det var altså ikke det de lovet velgerne.
”Vi valgte pest fremfor kolera,” forklarte ordfører i Austevoll kommune, Helge Andre Njåstad til NTB. Han kommenterte partiets støtte til økt eiendomsskatt i kommunen.
I Austevoll kommune overtok Njåstad ordførerstolen etter kommunevalget i 2003, i et uvanlig samarbeid med KrF og Sp. Da hadde kommunen allerede innført eiendomsskatt på næringseiendom («verk og bruk»).
Etter at Frp gjorde et brakvalg i 2007 og Njåstad sikret seg gjenvalg som ordfører, vedtok kommunestyret å utvide eiendomsskatten til også å omfatte vanlige boligeiendommer. Frp stemte i første omgang imot, men har senere vært med på enstemmige budsjettvedtak som bygger på eiendomsskatt.
Hvor ble det av Fremskrittspartiet som garantister mot eiendomsskatt?

De vil brenne ned velferdsstaten

Ungdomsorganisasjonene til Høyre og Fremskrittspartiet har kommet frem til et felles program som deres moderpartier kan gå til valg på. Et program som ikke så langt vi kan se kolliderer med programformuleringer i moderpartienes valgprogram, men som er mer konkrete enn det deres moderpartier tør gå til valg på.
Med den betydelige innflytelsen ungdomspolitikerne tradisjonelt har hatt i disse partiene, er det grunn til å frykte at de gjennom dette fellesprogrammet har tatt bladet fra munnen og fortalt litt om hvilken politikk en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet vil føre når det gjelder velferdspolitikk.
Det er trist. Disse ungdommene burde holdes unna fyrstikkene. De er pyromaner som vil brenne ned velferdsstaten. Deres forslag vil gjøre de fattige fattigere, og vil være en stor psykisk belastning for folk som har det vanskelig fra før.
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Vi vet det. Jan Simonsen ble kastet ut av Fremskrittspartiet og inn i arbeidsledighet. Han slet lenge for å finne seg ny jobb, og møtte mange mennesker med tilsvarende problemer; Dataingeniører, økonomer, personer i frie utøvende yrker, mennesker med solid livserfaring og solid kompetanse. De var ikke selv ansvarlige for at nettopp deres arbeidsplass enten ble nedlagt eller flyttet til utlandet, og de slet med å skaffe seg arbeid.
Ikke fordi de ikke ønsket seg arbeid, og ikke fordi de ikke søkte om stillinger, men fordi arbeidsgiverne åpenbart mente at de var for gamle, eller hadde for høy kompetanse, var overkvalifiserte og nok ville slutte i jobben igjen etter en stund, når de fant bedre betalt jobb, osv.
Ett år går fort, og etter ett år som arbeidsledig vil altså våre fremtidige topp-politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.Men slik er det altså ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere. Kynikere som selv har sikker jobb og penger nok, og som omgås likesinnede, og sjelden snakker med ”folk flest”.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og vil fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.
Ved siden av å redusere den perioden en person kan få dagpenger som arbeidsledig fra 104 uker til 52 uker, foreslår de to ungdomsorganisasjonene kutt i sykelønnsordningen, med innføring av 2 karensdager og utbetaling av 80 prosent lønn utover dette, og en skjerping av utbetalingene til uføretrygd.
”Man kan redusere antall mennesker på trygd med en tredjedel i løpet av fireårsperioden. Flere må kunne bruke restarbeidsevnen og omskoleres,” hevder de friske ungdommene.
Det er lett å si når du selv er frisk og rask. Men det er mange år siden det var lett å bli uføretrygdet. Min erfaring etter å ha pratet med folk som er syke er at det i dag er svært vanskeig å bli uføretrygdet. De som blir trygdet er virkelig syke og derfor ute av stand til å arbeide.
Det er sikkert mulig for enkelte uføretrygdede å omskolere seg, men det må jo være en omskolering til en ny jobb. Mange uføretrygdede er opp i årene, og vil ha store problemer med å komme seg inn i arbeidslivet igjen, selv etter et omskoleringskurs. Forslaget fra de to ungdomsorganisasjonene vil legge et umenneskelig press på mennesker som er syke, har dårlig økonomi, og ofte både fysiske smerter og/eller psykiske lidelser.
Med i forslagslisten fra Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom er også større grad av behovsprøving, bl.a. av ytelser til barnefamiliene, oppheving maksimalpris på barnehager, og økning av egenandeler, men med innføring av et tak på egenandeler som tar hensyn til inntekt slik at lavtlønte skjermes.
De lover å kombinere innstramningene med skattelettelser slik at folk kan klare å betale for seg. Men hva hjelper det med skattelettelser for personer som har så lav inntekt at de nesten ikke betaler skatt. For minstepensjonister og uføretrygdede er det størrelsen på trygdeutbetalingene som er avgjørende. De bør økes kraftig.
FPU-leder, Ove Vanebo sier til Dagens Næringsliv at han er litt overrasket over at de andre partiene ser på forslagene som en «slakt av velferdsstaten», og mener løsningene tvert imot vil styrke velferden for vanlige mennesker. Det er det vel knapt nok noen hensikt i å kommentere.

Jens kaster steiner i glasshus

I en tale til valgkampmedarbeidere torsdag brukte Jens Stoltenberg tilstanden på sykehjemmene i Oslo som et skrekkeksempel på hva som kan skje hvis Fremskrittspartiet kommer til makten. ”Frp lovet flere sykehjemsplasser, det ble færre,” sa han ifølge VG. Jens Stoltenberg rett, men han har selv et ansvar for at det ikke bygges nok sykehjemsplasser.
Tv2 meldte 12.august at regjeringen de to siste årene hadde bremset utbyggingen av 3000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, som kommunene ønsket å bygge ut, ved å si nei til husbankfinansiering av disse.
Men det er riktig at situasjonen i Oslo, der FrP og Høyre styrer, er dårlig, og at det i Oslo skyldes de lokale politikernes egne prioriteringer.
Pasientombudet i Oslo mottok i fjor nærmere 150 klager på hjemmetjenester, ifølge Dagbladet. Fortvilte brukere av tjenestene og deres pårørende forteller om en hverdag styrt av stoppeklokke og stort gjennomtrekk av helsepersonell. Hjemmepleiere får stadig oftere både fysiske og psykiske trusler på jobb. De oppfatter også sin jobbsituasjon som svært krevende, skriver avisen.
”Vår erfaring er at hjemmehjelp er en nedprioritert tjeneste. De ansatte i hjemmetjenesten har det ofte travelt og mange mangler nødvendig opplæring,” sa Eldreombudet i Oslo, Anne Myhr til Dagbladet.no. Eldreombudet har flere ganger, senest i en årsrapport fra 2008, slått fast at det er for få sykehjemsplasser i hovedstaden, og det er blitt 370 færre i de årene Fremskrittspartiet har hatt helsebyråden.
Sannheten er med andre ord at verken hverken Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet følger opp valgløftene der de har makt til å gjennomføre dem. Velgerne kan like gjerne kan stemme på Demokratene. Da får de også vist at der er misfornøy, både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet

EØS-avtalen åpner grensene for kriminelle bander

Sigøynere med statsborgerskap fra Romania er fremdeles på norgesturne med tiggerbørser og biler fullpakket med tyvegods. Det er et direkte resultat av EØS-avtalen, på samme måten som det er et resultat av den samme avtalen at utenlandske firma kan underby norske med sin billige arbeidskraft.
Sigøynerne fra Romania slipper uten problemer gjennom grensekontrollene til schengen-området så lenge de har gyldig pass. I Norge kan de være i flere måneder, så lenge de hevder å være her for å lete etter jobber.
Det er ganske utrolig at Fremskrittspartiet, som jo stemte for at Norge skulle slutte seg til avtalen, kan ha noen som helst troverdighet når de hevder at de er negative til en fri arbeidsinnvandring, og ønsker å bekjempe kriminalitet, når de samtidig åpner grensene som vide låvedører for nesten alle mennesker som er bosatt i Europa, øst som vest, fattige land så vel som rike land.
I en undersøkelse som Nei til EU har gjennomført sier riktig nok 27 av de 49 Frp-kandidatene at de støtter en EØS-evaluering, men det er jo helt uforpliktende. Man kan jo utmerket godt evaluere EØS-avtalen for å konkludere med at den er bra. Fremskrittspartiets kandidater burde ha visst tilstrekkelig om EØS-avtalens skadevirkninger etter å ha sett de rumenske sigøynernes herjinger, og registrert at unntaksbestemmelsene for arbeidstakere fra de nye EU-landene i Øst-Europa ble opphevet fra 1.mai i år, til at de sa et rungende nei.
Det ikke bør være noen ny EU-avstemning, men vi trenger en avstemning om folket ønsket de åpne grensers politikk gjennom EØS-avtalen, eller ikke.

Et slag i ansiktet på de arbeidsledige

Ungdomsorganisasjonene til Høyre og Fremskrittspartiet har kommet frem til et felles program som deres moderpartier kan gå til valg på.
Forslagene er et slag i ansiktet på de arbeidsledige, og vil gjøre de fattigste fattigere
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Klarer du det ikke i løpet av ett år, vil fremtidens topp-politikere i Frp og Høyre fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.
Men slik er det ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men de for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.

Økr vinningskriminalitet etter EU-utvidelsen

”Problemet med vinningskriminalitet foretatt av utlendinger har vært økende siden EU utvidet sine grenser,” fastslår konstituert politimester Leif Ole Topnes i Rogaland politidistrikt overfor Aftenposten. Det klart resultat av den norske tilknytningen til EØS-avtalen og Schengen-avtalen.
Oslo politidistrikt alene har siden 4. mai pågrepet 180 utlendinger for vinningskriminalitet. Av disse er 121 rumenske statsborgere.I 2000 ble rumenske statsborgere siktet for 20 kriminelle forhold i Norge. I fjor var tallet over 700. Tilsvarende tall fra Kripos for polakker viser en økning fra litt over 125 til noe over 2400, antall siktede litauere steg fra 65 til ca 1150.
Det er naivt å tro at denne virksomheten ikke er godt organisert og en viktig del av et mobilt kriminelt nettverk, mener politiet.
Norge er tiknyttet Schengen-avtalen, en avtale som innebærer at personer kan reise uten pass, og uten personkontroll ved grensepasseringene, mellom medlemslandene. De fleste EU-medlemmene er også tilknyttet Schengen-avtalen.
I tillegg betyr EØS-avtalen at statsborgere i samtlige EU-land kan reise til Norge og bo her i lengre perioder omgangen mens de angivelig søker etter jobber.
Polakker og litauere kan reise til Norge uten å vise pass og bo her i lengre perioder, ettersom deres hjemland er tiknyttet både Schengen og EØS, mens de rumenske statsborgerne som kommer hit, de fleste med sigøynerbakgrunn, må vise pass. Med gyldig pass vil de imidlertid ikke ha noe problem med å slippe inn i Norge.
Nå ser vi konsekvensene av liberaliseringen som disse to avtalene har ført med seg i form av økende problemer med vinningskriminalitet. Jeg minner om at Demokratene er motstandere av disse avtalene, men at de dessverre har bred tverrpolitisk støtte. Også Fremskrittspartiet er eksempelvis tilhenger av både Schengen og EØS-avtalen.
Selv brøt jeg ut av Fremskrittspartiets gruppe på Stortinget den gangen EØS-avtalen ble vedtatt, og stemte imot.

"Voldtektsmannen var av utenlandsk opprinnelse"

Natt til sist lørdag var de 23 år gammel kvinnen på vei hjem fra fest i Drammen. To menn av utenlandsk opprinnelse skal ifølge politiet ha fulgt etter kvinnen. Hun ble slått ned bakfra og ble helt, eller delvis bevisstløs, like ved Tollbugata 15 i Drammen. Deretter ble hun voldtatt i sin egen leilighet, skrev Dagbladet. Det viser at landet trenger Demokratene.

Det er mistanke om at hun skal ha blitt voldtatt i leiligheten sin. Hun er banket opp, og har tydelige tegn til vold i blant annet ansiktet,” sa politiførstebetjent Thor Ingolf Johansen som er leder av Kriminalvakta ved Drammen politistasjon til Drammens Tidende.

Politiet karakteriserer voldtekten som svært brutal. Kvinnen brakk blant annet kjeven.
Ifølge Oslopolitiets statistikk gjelder samtlige 41 anmeldte overfallsvoldtekter de siste tre årene personer med utenlandsk bakgrunn. I Stavanger er tre jenter voldtatt og en jente forsøkt voldtatt i byens drosjer de siste tre månedene. Alle voldtektsmennene hadde utenlandsk bakgrunn.

De alle fleste nordmenn med utenlandsk bakgrunn er selvsagt hederlige mennesker, som verken voldtar eller raner. De blir skadelidende som et resultat av politikernes manglende evne og vilje til å treffe tiltak som kan forebygge disse overfallsvoldtektene. Bare det å innføre en ordning med lukkede asylmottak ville ha hjulpet betraktelig. Automatisk utvisning av kriminelle utlendinger, ville også ha hjulpet.

Bare så synd at selv Fremskrittspartiet ikke lenger mener at slik utvisning skal skje automatisk, men kun at de bør utvises. Det åpner muligheten for at de kan få bli her i landet. I dag Demokratene igjen som det eneste parti med en klar programformulering om automatisk utvisning.

Når samtlige drosjevoldtekter i Stavanger blir utført av personer med utenlandsk bakgrunn er det nesten en selvfølge at unge jenter i Stavanger ikke lenger tør å sette seg inn i en drosje med en sjåfør som ikke er etnisk norsk. Det har ingenting med rasistiske eller diskriminerende holdninger å gjøre. Dermed rammes selvsagt de drosjesjåførene med innvandrerbakgrunn som på en hederlig måte forsøker å tjene til livets opphold.

Fremskrittspartiet er for fri arbeidsinnvandring

Takket være det norske EØS-medlemskapet, som Fremskrittspartiet alltid har vært varm tilhenger av, får vi nå en friere arbeidsinnvandring midt i en periode med voksende arbeidsledighet.

Arbeidere fra de såkalte EU8-landene, Polen, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia og Ungarn kan nå i likhet med andre EU-land, søke om å komme til Norge uten å ha en fulltidsstilling på forhånd. Norge og de andre EØS-landene fikk i 2004 innført disse reglene for å beskytte eget arbeidsmarked da EU ble utvidet med ti nye østeuropeiske land.

Argumentasjonen var at dette skulle hindre sosial dumping og utnyttelse av det norske velferdssystemet. EU åpner riktignok for at disse reglene kan fortsette i enda to år hvis det nasjonale arbeidsmarkedet "forstyrres" ved en avvikling, men det er det bare Fremskrittspartiet som vil blant partiene på Stortinget. Fremskrittspartiets talsmann, Per Willy Amundsen sier han er opprørt.

Det må han gjerne være, men overrasket har han ingen grunn ti å bli. Den frie arbeidsinnvandringen er jo en vesentlig del av EØS-avtalen som Fremskrittspartiet alltid har støttet. Jeg var omtrent alene om å stemme imot i partiets stortingsgruppe da det norske medlemskapet ble behandlet der, og det var kun en FrP- representant utenom meg selv, som stemte imot i stortingsalen. Fremskrittspartiet visste utmerket godt at også nye medlemsland i EU ville få del i denne ordningen, nå eller senere, da partiet gikk inn for EØS-avtalen.

Fremskrittspartiets program er krystallklart til fordel for norsk medlemskap, og det har ikke engang vært seriøs debatt om denne delen av partiprogrammet de siste årene. Demokratene har derimot helt fra startet programfestet at Norge bør tre ut av avtalen, og at den bør erstattes med en ren frihandelsavtale.