mandag 7. september 2009

Lukkede asylmottak fra første dag, eneste løsningen


Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Jan Bøhler mener at de asylsøkerne som begår alvorlig kriminalitet må få søknaden avslått, returneres eller interneres slik at de ikke kan begå kriminalitet mens de venter på å bli identifisert og utvist, skriver VG i dag. Det er selvsagt bra at de sier det samme som jeg og Demokratene har sagt i mange år, men jeg er likevel langt fra imponert.
Bøhler snakker kun om de som begår alvorlig kriminalitet. At en person som begår alvorlig kriminalitet bør varetektsfengsles inntil rettsaken kommer opp, bør være en selvfølge, enten han er nordmann eller utlending. Og allerede i dag er ordningen slik at en utlending som begår alvorlig kriminalitet i Norge, blir utvist etter endt soning.
Myndighetene må gjøre noe for å forhindre at asylsøkere får anledning til å begå denne alvorlige kriminaliteten. Det eneste fornuftige er da å bruke lukkede asylleirer der samtlige asylsøkere plasseres når de ankommer Norge, og blir værende inntil søknaden er behandlet og de fleste kan sendes ut av landet igjen, kombinert med en rask saksbehandling.
Med en slik løsning, eventuelt ved å kjøpe asylplasser i utlandet, vil det ikke være mulig for en asylsøker å begå noen former for kriminalitet i Norge.
Noen hevder at vil være en umenneskelig behandling av mennesker.Til det er mitt svar at jeg er overbevist om at det for de asylsøkerne som tilhører det lille mindretallet som vil få status som flyktninger etter at søknaden er behandlet ferdig, neppe vil være noen stor belastning å måtte vente to-tre måneder mens de har begrenset bevegelsesfrihet.
Det finnes ingen andre måter som kan brukes til å forhindre at enkelte asylsøkere bruker ventetiden til narkotikalanging, ran og voldtekter, eller stikker av for å leve som illegale innvandrere i Europa.
Justisministeren fortalte nylig at 300 asylsøkere var arrestert i området langs Akerselva i Oslo de siste ukene mens de solgte heroin. Dersom vi hadde hatt lukkede asylmottak ville de ikke kunne solgt et eneste gram. Da hadde de ikke en gang giddet å komme hit.

søndag 6. september 2009

SV-politiker nær knust av egen eiendomsskatt


En kommunestyrerepresentant for SV i Søgne kommune får nå smake sin egen medisin. Han var selv med på å innføre eiendomsskatt i kommunen. Nå må han betale 31 000kr i årlig eiendomsskatt, 17 prosent av familiens samlede inntekt. Dersom kommunen øker skatten til samme nivå som nabokommunen Kristiansand, må han og konen ut med 140 000kr hvert år.
”Jeg har nok ikke hatt nok informasjon om hvordan eiendomsskatten slår ut,” sier han nå.
Det er bladet Huseierne som i siste nummer skriver om den vanskelige økonomiske situasjonen til Peder Johan Pedersen, etter at han selv var med på å innføre eiendomsskatt i Søgne. Huseierne er medlemsblad for Huseiernes Landsforbund, der SV-politikeren nå har bedt om støtte.
”Eiendommen vår er taksert til 20 millioner. Kommunen vil ha 31 000 kroner i eiendomsskatt. Det er 17,5 prosent av vår felles inntekt,” sier ektefellen, Ingrid Juell Moe til bladet. Paret mener det er mer enn de kan greie.
”Jeg er tilhenger av en nøktern eiendomsskatt folk kan leve med. Men det er blitt et misforhold mellom det vi politikere sa, og det som er blitt. Takstene er tilnærmet optimal markedsverdi på veldig mange eiendommer,” forteller han til Huseierne. Det er eiendommer som ligger idyllisk til i sjøkanten som har fått de høyeste takstene og derved også høy eiendomsskatt, skriver bladet.
Dette illustrerer hovedproblemet med eiendomsskatt. Mange mennesker med normal eller lav inntekt, eksempelvis mange pensjonister, sitter med eiendommer, og sliter derfor med å betale skatten. I verste fall må enkelte personer selge sine eiendommer fordi de ikke har råd til å betale eiendomsskatten.
Det er derfor jeg og Demokratene er imot eiendomsskatt. Også Fremskrittspartiet og Høyre hevder at de er imot denne skattebyrden som rammer så mange pensjonister. På TV2 kunne vi imidlertid nylig se et innslag som avslørte at både Høyre og Fremskrittspartiet har stemt for eiendomsskatt i mange kommuner. Og det til tross for at Fremskrittspartiet i forbindelse med kommunevalget for to år siden sendte ut en brosjyre der det stod at partiet var ”en garantist mot eiendomsskatt.”
Nå forsvarer Siv Jensen seg med at Fremskrittspartiet ikke har vært med på å innføre eiendomsskatt i noen kommuner. De har bare stemt for at den skal beholdes, og for at den skal økes. Men det var altså ikke det de lovet velgerne.
”Vi valgte pest fremfor kolera,” forklarte ordfører i Austevoll kommune, Helge Andre Njåstad til NTB. Han kommenterte partiets støtte til økt eiendomsskatt i kommunen.
I Austevoll kommune overtok Njåstad ordførerstolen etter kommunevalget i 2003, i et uvanlig samarbeid med KrF og Sp. Da hadde kommunen allerede innført eiendomsskatt på næringseiendom («verk og bruk»).
Etter at Frp gjorde et brakvalg i 2007 og Njåstad sikret seg gjenvalg som ordfører, vedtok kommunestyret å utvide eiendomsskatten til også å omfatte vanlige boligeiendommer. Frp stemte i første omgang imot, men har senere vært med på enstemmige budsjettvedtak som bygger på eiendomsskatt.
Hvor ble det av Fremskrittspartiet som garantister mot eiendomsskatt?

lørdag 5. september 2009

Selv ikke Carl I. Hagen kan dekke over fakta


Eli Hagen sutrer over at mannen hennes ikke er på TV lenger. Han har fremdeles hodet på plass, hevder hun. Det har hun sikkert rett i. Uansett hvilket valgresultat Fremskrittspartiet får, ville det nok vært noe bedre dersom Carl I. Hagen hadde fått deltatt på vegne av partiet i en debatt om helse og eldreomsorg. Carl I. Hagen kanskje er Norges dyktigste TV-debattant og retoriker.
Men ikke engang Carl I. Hagen kan snakke seg vekk fra sannheten. Fremskrittspartiet og Høyre har sviktet både eldre og pleietrengende i Oslo, der de har styrt de siste seks årene. Når partiet ikke følger valgløftene sine i de kommunene der de har makt, hvorfor skal vi da tro at de vil følge bedre opp dersom de får makten i Norge?
I Oslo har Fremskrittspartiet fått vedtatt å bygge en hoppbakke til 1,8 milliarder kroner, der det vil bli mulig å hoppe fem meter lenger enn det var i den bakken som nå er revet. Samtidig er det nedlagt 370 sykehjemsplasser, og eldreombudet i Oslo har påpekt mangler innen hjemmehjelpen.
Partiet har også sviktet andre valgløfter i hovedstaden. Bompengene som skulle fjernes ble eksempelvis i stedet doblet.
Dagbladet: Er Carl sjuk eller

onsdag 2. september 2009

Frata innvandrere som svindler trygd statsborgerskapet

I Danmark har Ekstra Bladet de siste ukene avslørt en lang rekke eksempler på trygdesvindel foretatt av danske statsborgere med bakgrunn fra Irak. Det er nå et politisk flertall for å frata innvandrere som blir tatt i trygdesvindel det danske statsborgerskapet. Det er på høy tid vi får en slik regel i Norge også.
Det bør innføres en lov som gjør det mulig å frata personer som er blitt tildelt sitt statsborgerskap etter fødselen det norske statsborgerskapet dersom de begår kriminalitet, også annen type kriminalitet enn trygdesvindel.
Ingen stortingspartier i Norge har til nå foreslått en slik ordning, som nå kan bli realitet i Danmark, der forslaget kommer fra De Konservative, som får støtte fra Venstre og Dansk Folkeparti.
”Vi vil ikke akseptere trygdesvindel, og man skal vite at det har konsekvenser. Danmark skal ikke være et land man bare kan reise til og få tilkjent noen ytelser og så ellers ha fete jobber alle mulige andre steder,” sier det konservative folketingsmedlemmet Vivi Kier, til Ekstra Bladet.
Sosialdemokratenes folketingsmedlem, Henrik Dam Kristensen, mener at utspillet fra Høyres danske søsterparti er for vidtgående. ”Man skal gjøre alt for å bekjempe trygdesvindel, men å ta statsborgerskapet fra folk, det er for drastisk,” sier han til Ekstra Bladet.
Når et flertall i det danske folketinget kan vedta en slik lov i Danmark burde det ikke bli sett på som ekstremt og innvandringsfiendtlig å foreslå det samme i Norge.

søndag 30. august 2009

Mens politikerne smiler på TV, gråter de fattige


Slumsøstrene i Bergen hjelper tre ganger så mange fattige barnefamilier som for et år siden, melder TV2. En rapport fra Fafo, som offentliggjøres på onsdag bekrefter det samme: Det blir stadig flere fattige barn i Norge. Ifølge EUs definisjon på fattigdom er det i Norge ti prosent fattige med inntekt mindre enn 157.000 kroner etter skatt.
”En av definisjonene på å være fattig er at du ikke kan ha en uforutsett utgift på 2000 kroner – da er man fattig, men vi snakker ofte med mennesker som ikke kan klare en uforutsett utgift på en 100-lapp,” sier en av slumsøstrene til TV2.
”Da har ikke foreldre penger til å kjøpe gymsko, pølser til turdag eller gave til bursdagsbesøk. De som har vanlig sosialtrygd og uføretrygd får ikke nok. Jeg synes den skulle vært økt,” mener hun.
Det samme mener jeg og Demokratene. Selv har jeg valgt fattigdomsbekjempelse og kamp mot islamisering som mine viktigste kampsaker i årets valgkamp.
Mens Kristin Halvorsen smiler bredt til tv-kameraene, gråter folk bak lukkede dører i Bergen. Jeg er lite imponert over regjeringens fattigdomsbekjempelse.
Mange nordmenn har ikke råd til å gå til tannlegen selv når tannen begynner å verke, og Kristin Halvorsen har verken gjort noe for å bedre deres økonomi eller for å gjøre tannproblemer til en del av folketrygden på linje med andre fysiske lidelser. Mitt parti har programfestet at ingen nordmenn skal ha mindre i trygd enn statens lønnstrinn 10, som tilsvarer ca 230 000kr året.
Det er forøvrig heller ingen grunn til å være fornøyd med opposisjonens innsats for å bekjempe fattigdom. Nylig skrev jeg en kronikk sammen med Jan Simonsen hvor vi kritiserte forslaget fra Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom om å fjerne dagpengene fra langtidsledige

lørdag 29. august 2009

Det store velgerbedraget for folk flest


Fremskrittspartiet har i flere måneder lovet å legge frem en handlingsplan for hva en ny Siv Jensen-regjering vil gjennomføre de 100 første dagen av hennes regjeringstid. Nå er planen lagt frem. Den viser seg å være en liste over hva partiet vil ”prøve” å få til, og hvilke forslag en slik regjering vil legge frem, for det meste i forslaget til statsbudsjett.

Det hele koker ned til en ny metode å presentere viktige programposter på. Det blir da også avslørt av VG. ”Partiet lover ikke annet enn å prøve å få gjennomslag for det som allerede står i partiprogrammet. Og stikkordet er ”prøve”. Fremskrittspartiet klarer ikke engang å love at Krekar skal ut,” skriver VGs kommentator Frithjof Jacobsen.

Det siste var et klart løfte fra Siv Jensen tidlig i valgkampen. Senere ble det endret til at Krekar skulle interneres, og det skal han sikkert fremdeles, men ikke de første 100 dagene, hvilket jo heller ikke er mulig. Først må Siv Jensen legge frem forslag om en lovendring. Det kan gå mange år før han kan settes bak lås og slå. Og nå vil hun ikke engang fortelle velgerne hvordan hun vil håndtere Krekar, og bruker hensynet til Krekars advokat som unnskyldning.

Fremskrittspartiet skal nå ”prioritere arbeidet med å effektuere utvisningsvedtaket av mulla Krekar”. Det er ikke noe annet enn det også Gahr Støre har lovet.

Et nytt forslag er dukket opp i de 101 punktene. Fremskrittspartiet vil at asylsøkere som ikke oppgir sin identitet og derfor ikke kan returneres, ska få automatisk avslag på sine søknader. Ved første øyekast hørtes det smart ut, men med nærmere ettertanke er også det et unyttig forslag. Det er jo nettopp de asylsøkerne som vet at de vil få avsag, som har behov for å forhindre hjemsendelse ved å skjule sin nasjonalitet. Fremskrittspartiet lover med andre ord å gi avslag til asylsøkere som uansett vil få avslag, og oppnår ingenting.

Skal en asylsøker røpe sin identitet og navnet på hjemlandet må vedkommende interneres inntil han røper navnet. Det er den eneste metoden som vil hjelpe.

Fremskrittspartiet, som i så mange debatter har fremhevet at de ønsker lukkede asylmottak, lover nå kun lukkede asylmottak for de asylsøkerne som er identitetsløse eller ”uten lovlig opphold”.

Siv Jensen lover å sette i gang flere tiltak for å stramme inn kriminalpolitikken, men det er ikke tatt med et eneste tiltak for å stanse pedofile overgripere mot barn blant de 101 forslagene, og når det gjelder narkotikabekjempelse er det eneste Fremskrittspartiet ønsker å gjøre de første hundre dagene ved makten å ”øremerke penger til narkotikahunder i fengslene.”

Noen vil tape dersom forslagene blir vedtatt. Først og fremst gjelder det norske bønder, eller ”private næringsdrivende innen landbrukssektoren”, som Carl I. Hagen velger å kalle norske bønder. Med Siv Jensen som statsminister kan mange av dem sette plogen i garasjen for alltid, og søke seg andre jobber. For hovedavtalen mellom landbruket og staten, som sikrer bøndene økonomisk støtte, skal sies opp innen 100 dager.

”Det er ikke penger Norge mangler, men handlekraftige politikere”, sier Siv Jensen til VG. Selv lover hun stort sett ikke å gjennomføre noe som helst de første 100 dagene, muligens med unntak av å nedlegge de norske ambassadene i Colombo, Antananarivo, Managua og Kampala, uvisst av hvilken grunn. Derimot skal det nedsettes utvalg, ”startes arbeid med”, fremmes forslag”, ”etableres et prosjekt som skal arbeide med”, ”fremskynde arbeid med”. Handlekraft: Neppe.

Fremskrittspartiet er blitt som andre partier

fredag 28. august 2009

Kongo dokumenterer tiggerkultur


Den demokratiske republikken Kongo krever er erstatning på 500 milliarder dollar fra Norge. Det tilsvarer 3008 milliarder kroner og er mer enn det norske oljefondets samlede verdi, skriver aftenposten. Hvorfor: Fordi to nordmenn som er tiltalt for drap har tjenestegjort i Garden. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.
Kravet fra regjeringen i Kongo kom før rettssaken var avsluttet, og med andre ord før retten har tatt en beslutning i skyldspørsmålet. Det tyder på forhåndsdømming og politisk innblanding i domstolene.
“De vil ikke få en eneste kongolesisk franc. Kongoleserne har en veldig negativ kultur som jeg ikke ser noe annet sted i verden: De tror de kan bli millionærer over natten uten å arbeide,” sa forsvarer Andre Kibambe til Aftenposten i forrige uke.
Kravene til den norske regjeringen, uansett beløpsgrense, dokumenterer en tiggerkultur, som vi også har sett tidligere fra afrikanske stater. Det er nok å minner om at det bare er noen dager siden ti afrikanske leder sendte avgårde et krav på 400 miliarder kroner til vestlige land, som eratatning for den påståtte klimakrisen.