I går skrev både VG og Dagbladet at spillerne fra en fotballklubb fra Trøndelag oppførte seg truende, slåss og angrep motstandernes spillere under Norway Cup. Ingen av avisene skrev det de fleste av leserne likevel forstod: Dette var ikke et lag av etniske trøndere, men et fotballag med innvandrerungdom. Nå bør be de trønderne om unnskyldning.
Både Dagbladet og VG meldte at lagene til treneren, Ismail Muhyadin ble utvist fra Norway Cup, og at de 19 år gamle spillerne oppførte seg truende, slåss, og nektet å høre på politiets og etterkomme deres beskjeder. Ifølge vitner kom de gående over sletten med trestokker. En av spillerne er anmeldt og alle er bortvist fra turneringen. ”Mange flere kunne vært anmeldt, men det var meget kaotisk på stedet,” sier politiet. Ifølge nyhetene på radio skal politiet ha følt seg truet av både spillerne og treneren.
Tør ikke pressen sette ord på sannheten? Den samme pressen som ofte kritiserer enkelte politikere for å stigmatisere grupper av befolkningen, lager sine reportasjer slik at de selv stigmatiserer, i dette tilfellet settes trønderne i dårlig lys.
Dersom studenter fra Bergen hadde stiftet en fotballklubb ved høyskolen i Trondheim, ville det da vært et lag av trøndere?
Når skal vi kalle en spade for en spade? Norway Cup har en hjemmeside ”Live fra sletta”, der Suot IL ble positivt omtalt før bråket begynte, under tittelen ”Flerkulturelle Suot”. ”Først var dette et somalisk lag, men etter hvert som interessen for fotball steg har de nå blitt et flerkulturelt lag med spillere fra veldig mange nasjoner,” står det der. Det burde avisene opplyst om. Mange avislesere har med god grunn savnet en slik informasjon, som ikke er uvesentlig for samfunnsdebatten.
Da Jan Simonsens blogg, Frie Ytringer, skrev om saken, uten å lage noe stort poeng ut av spillernes innvandrerbakgrunn, selv om det ble nevnt, førte det til en rekke kommentarer der leserne nettopp påpekte avisenes manglende informasjon.
”Da jeg hørte om dette på radio ble det ikke sagt at det dreide seg om innvandrere, men trøndere. Selv om det ikke bor så fryktelig mange av dem der oppe, følte jeg at dette måtte dreie seg om innvandrere. Hvordan kunne jeg vite det? Det sies at man ikke skal ha fordommer, men mine fordommer gir meg et klarsyn som ofte viser seg å holde stikk,” skriver eksempelvis Kyrre.
En annen kommentator, som kaller seg ”Bare meg”, skriver: Jeg vet ikke hvorfor, men hver eneste gang jeg leser om vold og bråk så tenker jeg på hvorvidt det er mennesker med ikke vestlig bakgrunn som står bak. Vet ikke noe om dette fotballaget men jeg tenker nå mitt.”
fredag 31. juli 2009
torsdag 30. juli 2009
Et slag i ansiktet på de arbeidsledige
Ungdomsorganisasjonene til Høyre og Fremskrittspartiet har kommet frem til et felles program som deres moderpartier kan gå til valg på.
Forslagene er et slag i ansiktet på de arbeidsledige, og vil gjøre de fattigste fattigere
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Klarer du det ikke i løpet av ett år, vil fremtidens topp-politikere i Frp og Høyre fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.
Men slik er det ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men de for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.
Forslagene er et slag i ansiktet på de arbeidsledige, og vil gjøre de fattigste fattigere
En arbeidsledig skal ifølge forlaget fra Fpu og UH kun få dagpenger i ett år, og ikke i to år, som i dag. Deretter må den arbeidsledige tigge om penger på sosialkontoret. I dag er det stort sett eldre mennesker, dvs. personer i femti og sekstiårene, som er langtidsarbeidsledige. Det er tøft å miste en jobb i en så høy alder, og svært vanskeig å skaffe seg en ny.
Dersom du jobber innen industrien, i en bedrift som er truet av den internasjonale krisen, og risikerer å måtte nedlegge som et resultat av finanskrisen, og du er i slutten av 50 årene, bør du tenke deg om mange ganger før du stemmer på partier som vil redusere dagpengeperioden. Det er ikke enkelt å finne ny jobb, selv ikke om du tar aldri så mange datakurser på NAV, eller sier ja til et tilbud om truckførersertifikat.
Klarer du det ikke i løpet av ett år, vil fremtidens topp-politikere i Frp og Høyre fjerne den økonomiske støtten, og tvinge deg over på sosialstøtte. Noe som betyr en byråkratisk kanossagang hvor du risikerer krav om å selge det meste av det du eier, før du får utbetalt penger. For mange føles ikke det som en verdig avslutning på et langt yrkesliv med store innbetalinger til statskassen av skatter og avgifter.
Men slik ønsker Høyres og Fremskrittspartiets fremste ungdommer at det skal være. Da tror de at du jobber ekstra hardt for å skaffe deg jobb. For når du ikke klarer å få jobb, må det jo være din egen feil.
Men slik er det ikke i virkeligheten. Ikke i et land der de fleste yrker krever tre års fagutdannelse etter videregående skole. Og ikke i nedgangstider.
Den andre gruppen som har problemet på arbeidsmarkedet når arbeidsledigheten stiger, er ungdom. Avkuttingen av dagpengene vil ha liten betydning for denne gruppen. De fleste ungdommer i begynnelsen av tjueårene har så likevel ikke opparbeidet seg poeng gjennom tidligere arbeid til å få dagpenger. Men noen har jobbet. Får Fremskrittspartiets viljen sin skal heller ikke de få dagpenger.
”Ungdom som oppsøker Nav, bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe,” sa sosialpolitisk talsmann for Frp, Robert Eriksson, nylig til Avisenes Nyhetsbyrå. Siden det er NAV som både hjelper arbeidsledige med å finne jobb og som betaler ut dagpengene, kan det vanskelig tolkes annerledes enn at de ikke skal ha krav på arbeidsledighetstrygd overhodet.
Og heller ikke på sosialstøtte, som det jo også er NAVs ansvar å dele ut. Hva de da skal leve av er ikke godt å si. Fremskrittspartiet later til å tro at bare myndighetene tar pengene fra folk, så finner de seg en egnet jobb. Sik tenker skrivebordteoretikere.
På sett og vis er det en viss logikk og indre sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. I sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, foreslo FrP å fjerne 530 saksbehandlerstillinger i NAV.
Fremskrittspartiet foreslo å kutte NAVs budsjett med 230 millioner kr. (Det ser ut som en økning, men det er fordi partiet slo sammen to budsjettkapitler til ett) I budsjettforslaget for 2008 slo Siv Jensen og hennes kampfeller til enda kraftigere, og ville ha fjernet over 1000 saksbehandlere.
Dersom man ikke mener at NAV skal ha ansvaret for de langtidsarbeidsledige, og ønsker å spare penger ved å sette eldre arbeidsledige på sosialstøtte, og fjerne både arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte fra arbeidsledige under 30 år, gis det muligens en viss mening å redusere NAVs budsjett, men de for de mange som vil bli skadelidende av en slik brutal politikk, er det bare meningsløst.
tirsdag 28. juli 2009
Narkotikaen strømmer inn
Narkotikaen strømmer inn i landet, og den brukes ikke bare i Oslo. Hjelpetiltakene må opptrappes også i Bergen, skriver administrerende direktør Erling Pedersen ved Stiftelsen Bergensklinikkene i en artikkel i Bergens Tidende.
Jeg er fullstendig enig. Det trengs en kraftinnsats både for å styrke politi og tollere, og for å styrke hjelpeapparatet for rusmisbrukere. Dessuten må vi gjeninnføre en strengere grensekontroll.
Mandag for en uke siden ble en 32 år gammel mann fra Nigeria tatt med 600 gram kokain i magen på Stavanger lufthavn, Sola. Kokainet var fordelt på 36 plastkapsler. ”Det er det største kokainbeslaget vi har gjort på flere år,” sier Ivar Sletten, regiondirektør i Tollregion Vest-Norge til Rogalands Avis.
”Det største kokainmarkedet er i Oslo, men vi vet at det også er et marked her. Vi tar jevnlig beslag her i Stavanger,” sier Bjørn Vidar Bollestad, leder ved organisert kriminalitet i Rogaland politidistrikt, til avisen.
I løpet av tre uker er det tatt fire kilo kokain og to kilo heroin i tre forskjellige beslag fra passasjerer som har gått i land i Kristiansand fra Color Lines ferje SuperSpeed, opplyser Helge Breilid, kontorsjef ved Tollregion Sør-Norge, til Fædrelandsvennen. Han mener det er utenlandske organisasjoner som står bak.
I Trondheim har metamfetamin blitt svært vanlig den siste tiden. Politiet har i år gjort flere beslag av stoffet, både i Trondheim og andre steder i landet. De som jobber med rusmiljøet i byen har også merket at det er blitt lettere å få tak i stoffet, meder NRK Trøndelag.
”Den siste måneden har vi merket at folk er litt annerledes rusa,” sier Inge Lovstad ved overdoseteamet i Trondheim. I begynnelsen av juli ble fem personer pågrepet for besittelse av 14 kg metamfetamin. Det er det største beslaget av stoffet i Sør-Trøndelag noensinne.
I Østfold avslørte politiet i forrige uke en av landets største metamfetaminligaer. Ligaen skal ha omsatt metamfetamin for over 100 millioner kroner. De hovedsiktede er et litauisk ektepar på 24 og 33 år bosatt i Mosseregionen.
Narkotikaen strømmer inn over alt og brukes over alt.
Siden 1998 har andelen som prøver kokain tredoblet seg. Politiet i Stavanger advarer dem som tror det «bare» er et partydop. En rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at andelen unge voksne (mellom 21 og 30 år) som har prøvd kokain, har økt fra tre til ni prosent fra 1998 til 2006, skrev Rogalands Avis lørdag.
Det regnes med ca. 12.000 injiserende rusmiddelavhengige i Norge i dag. Bergen har ca. 1500 -2000 og Oslo ca. 3500- 4000. Slike tall er alltid usikre men forholdet 1: 2 mellom de to største byene synes det å være enighet om, skriver Erling Pedersen, administrerende direktør ved Stiftelsen Bergensklinikkene i Bergens Tidende 27.juli.
Nygårdsparken i Bergen er antakelig i dag den største offentlige narkotikascenen i landet; dvs. der hvor flest personer knyttet til narkotikabruk er samlet. I mediene refereres det til 150 – 250 personer som regelmessig bruker parken og det er åpenbart at mange har et stort, omfattende og til dels meget akutt hjelpebehov, skriver han.
Det synes også åpenbart at hjelpetjenestene som ellers er etablert for å møte medmennesker i nød, og hvor det er fare for liv og helse, i liten grad har lykkes med å nå frem. Våre medborgere går til grunne; ikke minst helsemessig, midt foran øyene på oss og med regelmessige rapporter om at det er det som skjer, mener han, og påpeker at norske myndigheter stort sett bruker ressursene i Oslo, og glemmer at problemene eksisterer over hele landet, ikke minst i Bergen, der en oversikter fra ambulansetjenesten viser at Bergen har et høyt og økende antall utrykninger til overdoser.
Som leder for Demokratene ser jeg på den voksende narkotikatrafikken som et resultat av at østeuropeiske bander har fått friere spillerom i Norge etter EU-utvidelsen, og mener at en norsk utmeldelse av både EØS-avtalen og Schengen-avtalen vil gjøre det lettere å få en bedre oversikt og å skjerpe kontrollen ved grensene, selv om Schengen-avtalen bare gjelder for personer, og ikke for varer.
I tillegg er det opplagt at straffene må skjerpes radikalt for narkotikasmuglere, og at de utenlandske smuglerne bør sone i sine hjemland, under langt vanskeligere forhold enn i norske fengsler. Både politiet og tollvesenet må rustes opp.
Demokratene vil også styrke hjelpeapparatet for narkomane, innføre adgang til tvangsbehandling,, og gjøre det enklere å få metadonbehandling
Jeg er fullstendig enig. Det trengs en kraftinnsats både for å styrke politi og tollere, og for å styrke hjelpeapparatet for rusmisbrukere. Dessuten må vi gjeninnføre en strengere grensekontroll.
Mandag for en uke siden ble en 32 år gammel mann fra Nigeria tatt med 600 gram kokain i magen på Stavanger lufthavn, Sola. Kokainet var fordelt på 36 plastkapsler. ”Det er det største kokainbeslaget vi har gjort på flere år,” sier Ivar Sletten, regiondirektør i Tollregion Vest-Norge til Rogalands Avis.
”Det største kokainmarkedet er i Oslo, men vi vet at det også er et marked her. Vi tar jevnlig beslag her i Stavanger,” sier Bjørn Vidar Bollestad, leder ved organisert kriminalitet i Rogaland politidistrikt, til avisen.
I løpet av tre uker er det tatt fire kilo kokain og to kilo heroin i tre forskjellige beslag fra passasjerer som har gått i land i Kristiansand fra Color Lines ferje SuperSpeed, opplyser Helge Breilid, kontorsjef ved Tollregion Sør-Norge, til Fædrelandsvennen. Han mener det er utenlandske organisasjoner som står bak.
I Trondheim har metamfetamin blitt svært vanlig den siste tiden. Politiet har i år gjort flere beslag av stoffet, både i Trondheim og andre steder i landet. De som jobber med rusmiljøet i byen har også merket at det er blitt lettere å få tak i stoffet, meder NRK Trøndelag.
”Den siste måneden har vi merket at folk er litt annerledes rusa,” sier Inge Lovstad ved overdoseteamet i Trondheim. I begynnelsen av juli ble fem personer pågrepet for besittelse av 14 kg metamfetamin. Det er det største beslaget av stoffet i Sør-Trøndelag noensinne.
I Østfold avslørte politiet i forrige uke en av landets største metamfetaminligaer. Ligaen skal ha omsatt metamfetamin for over 100 millioner kroner. De hovedsiktede er et litauisk ektepar på 24 og 33 år bosatt i Mosseregionen.
Narkotikaen strømmer inn over alt og brukes over alt.
Siden 1998 har andelen som prøver kokain tredoblet seg. Politiet i Stavanger advarer dem som tror det «bare» er et partydop. En rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at andelen unge voksne (mellom 21 og 30 år) som har prøvd kokain, har økt fra tre til ni prosent fra 1998 til 2006, skrev Rogalands Avis lørdag.
Det regnes med ca. 12.000 injiserende rusmiddelavhengige i Norge i dag. Bergen har ca. 1500 -2000 og Oslo ca. 3500- 4000. Slike tall er alltid usikre men forholdet 1: 2 mellom de to største byene synes det å være enighet om, skriver Erling Pedersen, administrerende direktør ved Stiftelsen Bergensklinikkene i Bergens Tidende 27.juli.
Nygårdsparken i Bergen er antakelig i dag den største offentlige narkotikascenen i landet; dvs. der hvor flest personer knyttet til narkotikabruk er samlet. I mediene refereres det til 150 – 250 personer som regelmessig bruker parken og det er åpenbart at mange har et stort, omfattende og til dels meget akutt hjelpebehov, skriver han.
Det synes også åpenbart at hjelpetjenestene som ellers er etablert for å møte medmennesker i nød, og hvor det er fare for liv og helse, i liten grad har lykkes med å nå frem. Våre medborgere går til grunne; ikke minst helsemessig, midt foran øyene på oss og med regelmessige rapporter om at det er det som skjer, mener han, og påpeker at norske myndigheter stort sett bruker ressursene i Oslo, og glemmer at problemene eksisterer over hele landet, ikke minst i Bergen, der en oversikter fra ambulansetjenesten viser at Bergen har et høyt og økende antall utrykninger til overdoser.
Som leder for Demokratene ser jeg på den voksende narkotikatrafikken som et resultat av at østeuropeiske bander har fått friere spillerom i Norge etter EU-utvidelsen, og mener at en norsk utmeldelse av både EØS-avtalen og Schengen-avtalen vil gjøre det lettere å få en bedre oversikt og å skjerpe kontrollen ved grensene, selv om Schengen-avtalen bare gjelder for personer, og ikke for varer.
I tillegg er det opplagt at straffene må skjerpes radikalt for narkotikasmuglere, og at de utenlandske smuglerne bør sone i sine hjemland, under langt vanskeligere forhold enn i norske fengsler. Både politiet og tollvesenet må rustes opp.
Demokratene vil også styrke hjelpeapparatet for narkomane, innføre adgang til tvangsbehandling,, og gjøre det enklere å få metadonbehandling
mandag 27. juli 2009
Økr vinningskriminalitet etter EU-utvidelsen
”Problemet med vinningskriminalitet foretatt av utlendinger har vært økende siden EU utvidet sine grenser,” fastslår konstituert politimester Leif Ole Topnes i Rogaland politidistrikt overfor Aftenposten. Det klart resultat av den norske tilknytningen til EØS-avtalen og Schengen-avtalen.
Oslo politidistrikt alene har siden 4. mai pågrepet 180 utlendinger for vinningskriminalitet. Av disse er 121 rumenske statsborgere.I 2000 ble rumenske statsborgere siktet for 20 kriminelle forhold i Norge. I fjor var tallet over 700. Tilsvarende tall fra Kripos for polakker viser en økning fra litt over 125 til noe over 2400, antall siktede litauere steg fra 65 til ca 1150.
Det er naivt å tro at denne virksomheten ikke er godt organisert og en viktig del av et mobilt kriminelt nettverk, mener politiet.
Norge er tiknyttet Schengen-avtalen, en avtale som innebærer at personer kan reise uten pass, og uten personkontroll ved grensepasseringene, mellom medlemslandene. De fleste EU-medlemmene er også tilknyttet Schengen-avtalen.
I tillegg betyr EØS-avtalen at statsborgere i samtlige EU-land kan reise til Norge og bo her i lengre perioder omgangen mens de angivelig søker etter jobber.
Polakker og litauere kan reise til Norge uten å vise pass og bo her i lengre perioder, ettersom deres hjemland er tiknyttet både Schengen og EØS, mens de rumenske statsborgerne som kommer hit, de fleste med sigøynerbakgrunn, må vise pass. Med gyldig pass vil de imidlertid ikke ha noe problem med å slippe inn i Norge.
Nå ser vi konsekvensene av liberaliseringen som disse to avtalene har ført med seg i form av økende problemer med vinningskriminalitet. Jeg minner om at Demokratene er motstandere av disse avtalene, men at de dessverre har bred tverrpolitisk støtte. Også Fremskrittspartiet er eksempelvis tilhenger av både Schengen og EØS-avtalen.
Selv brøt jeg ut av Fremskrittspartiets gruppe på Stortinget den gangen EØS-avtalen ble vedtatt, og stemte imot.
Oslo politidistrikt alene har siden 4. mai pågrepet 180 utlendinger for vinningskriminalitet. Av disse er 121 rumenske statsborgere.I 2000 ble rumenske statsborgere siktet for 20 kriminelle forhold i Norge. I fjor var tallet over 700. Tilsvarende tall fra Kripos for polakker viser en økning fra litt over 125 til noe over 2400, antall siktede litauere steg fra 65 til ca 1150.
Det er naivt å tro at denne virksomheten ikke er godt organisert og en viktig del av et mobilt kriminelt nettverk, mener politiet.
Norge er tiknyttet Schengen-avtalen, en avtale som innebærer at personer kan reise uten pass, og uten personkontroll ved grensepasseringene, mellom medlemslandene. De fleste EU-medlemmene er også tilknyttet Schengen-avtalen.
I tillegg betyr EØS-avtalen at statsborgere i samtlige EU-land kan reise til Norge og bo her i lengre perioder omgangen mens de angivelig søker etter jobber.
Polakker og litauere kan reise til Norge uten å vise pass og bo her i lengre perioder, ettersom deres hjemland er tiknyttet både Schengen og EØS, mens de rumenske statsborgerne som kommer hit, de fleste med sigøynerbakgrunn, må vise pass. Med gyldig pass vil de imidlertid ikke ha noe problem med å slippe inn i Norge.
Nå ser vi konsekvensene av liberaliseringen som disse to avtalene har ført med seg i form av økende problemer med vinningskriminalitet. Jeg minner om at Demokratene er motstandere av disse avtalene, men at de dessverre har bred tverrpolitisk støtte. Også Fremskrittspartiet er eksempelvis tilhenger av både Schengen og EØS-avtalen.
Selv brøt jeg ut av Fremskrittspartiets gruppe på Stortinget den gangen EØS-avtalen ble vedtatt, og stemte imot.
søndag 26. juli 2009
Muslimer vil ha rentefrie lån
I Storbritannia finnes banker som tilbyr såkalte sharia-lån. Nå tar forstanderen i den somaliske menigheten i Oslo til orde for at det innføres liknende lån i Norge. Årsaken er at enkelte muslimer, av religiøse grunner, ikke vil ta opp rentebærende lån. Norske banker er ikke fremmed for tanken. Da må tilbudet i så fall gjelde alle, og ikke bare muslimer.
Såkalte sharialån fungerer i hovedsak ved at banken kjøper opp det objektet man trenger lånekapital til og selger det videre til kunden for et høyere beløp. Kjøpesummen nedbetales i faste avdrag over en gitt periode, uten at man betaler renter, skriver Aftenposten.
”Jeg tror den første banken som gjør det vil få mange kunder,” sier forstanderen og viser til at den somaliske moskeen alene har rundt 4000 medlemmer.
Dag Arne Kristensen i DnBNors kommunikasjonsavdeling forteller til Aftenposten at de foreløpig ikke har noen produkter tilpasset muslimene, men følger nøye med på dette området.
”Markedet i Norge er der, men vi tror ikke det er så veldig stort. Det kan også kreve lovendringer å tilby et slikt produkt, hvis det skal være fullt ut konkurransedyktig,” sier han.
Bankene må selvsagt selv bestemme hvilke tilbud de vil gi til sine kunder, men da forutsettes det at tilbudene gis til alle kundene som ellers oppfyller de samme kravene til betalingsevne, og at det ikke diskrimineres mellom kundene basert på religion.
Dersom en bank tilbyr spesielle lån kun til personer av utenlandsk opprinnelse, eller etter først å ha kartlagt deres religiøse tilhørighet, vil jeg umiddelbart klage banken inn for likestillingsombudet.
lørdag 25. juli 2009
Vil Siv starte en ny EU-prosess?
I et oppslag i VG 23. juli avfeier Siv Jensen spørsmålet om ny EU-debatt i valgkampen. Utspillet kommer etter at Erna Solberg, som har ført Høyre mot 10-tallet på meningsmålingene, hevdet i VG at Siv skulle mangle lederegenskaper fordi hun ikke ville ta stilling til EU-spørsmålet.
Svaret fra Siv er tilsynelatende oppløftende: «Grunnlaget for en folkeavstemning om EU-spørsmålet er ikke der. Det har alle partiene vært enige om lenge, det er ikke noe grunnlag for å reise debatten.»
Jeg er helt enig i at vi ikke trenger noen debatt om vi skal melde oss inn i EU. Derimot bør vi snarest starte en debatt om vi skal trekke oss fra EØS-avtalen og Schengenavtalen. Demokratene sier krystallklart nei til både EU, EØS og Schengen avtalen.
Men jeg konstaterer at FrP ikke ønsker å ta stilling til EU ettersom dette spørsmålet skal behandles i en folkeavstemning.
Men! Siv er statsministerkandidat, og Frp stiller til valg til et storting som skal sitte i fire år.
Det er flere spørsmål som Frp faktisk vil måtte ta stilling til: Skal Norge skal søke om medlemskap i EU? Eller skal det utlyses en folkeavstemning om Norge skal søke om medlemskap? Slik den fremtredende Frp-politikeren Gjermund Hagesæter nylig tok til orde for.
Dette er forslag som må behandles av Stortinget. Derfor må FrP etter alt å dømme ta stilling til minst et av dem i perioden de nå stiller til valg for.
Jeg håper derfor Frp vil kunne fortelle velgerne hvorledes de kommer til å stemme i disse to sakene i perioden 2009-2013? Stemmer FrP for å iverksette en folkeavstemning om Norge skal søke medlemsskap, har partiet bidratt til å sette igang en prosess som kan ende med norsk medlemsskap i EU.
Hvis Frp ikke vil gi et klart svar på dette, bør derfor alle velgere som mener at Nei til EU er meget viktig, stemme på Demokratene. Med oss «på vippen» blir det hverken EU-søknad eller folkeavstemning om vi skal søke i den kommende perioden!
Svaret fra Siv er tilsynelatende oppløftende: «Grunnlaget for en folkeavstemning om EU-spørsmålet er ikke der. Det har alle partiene vært enige om lenge, det er ikke noe grunnlag for å reise debatten.»
Jeg er helt enig i at vi ikke trenger noen debatt om vi skal melde oss inn i EU. Derimot bør vi snarest starte en debatt om vi skal trekke oss fra EØS-avtalen og Schengenavtalen. Demokratene sier krystallklart nei til både EU, EØS og Schengen avtalen.
Men jeg konstaterer at FrP ikke ønsker å ta stilling til EU ettersom dette spørsmålet skal behandles i en folkeavstemning.
Men! Siv er statsministerkandidat, og Frp stiller til valg til et storting som skal sitte i fire år.
Det er flere spørsmål som Frp faktisk vil måtte ta stilling til: Skal Norge skal søke om medlemskap i EU? Eller skal det utlyses en folkeavstemning om Norge skal søke om medlemskap? Slik den fremtredende Frp-politikeren Gjermund Hagesæter nylig tok til orde for.
Dette er forslag som må behandles av Stortinget. Derfor må FrP etter alt å dømme ta stilling til minst et av dem i perioden de nå stiller til valg for.
Jeg håper derfor Frp vil kunne fortelle velgerne hvorledes de kommer til å stemme i disse to sakene i perioden 2009-2013? Stemmer FrP for å iverksette en folkeavstemning om Norge skal søke medlemsskap, har partiet bidratt til å sette igang en prosess som kan ende med norsk medlemsskap i EU.
Hvis Frp ikke vil gi et klart svar på dette, bør derfor alle velgere som mener at Nei til EU er meget viktig, stemme på Demokratene. Med oss «på vippen» blir det hverken EU-søknad eller folkeavstemning om vi skal søke i den kommende perioden!
fredag 24. juli 2009
Nei til EØS og sosial dumping
Da EØS-avtalen i sin tid ble behandlet i Stortinget, stemte jeg i mot. En av flere grunner er at den såkalte EØS-avtalen åpner norske grenser for fri flyt av arbeidskraft fra en rekke fattige land. Resultatet er selvfølgelig svekkede lønns- og arbeidsvilkår for norske arbeidstagere.
Regjeringen og LO har heldigvis sett denne faren og forsøkt å demme opp for problemet med å innføre ulike reguleringer. En av disse reguleringene er en forskrift som slår fast at firmaer som får offentlige oppdrag, skal betale tarifflønn.
Det er svært vanskelig å regulere seg bort fra et fall i lønningene når tilbudet av billig arbeidskraft først har økt. Reguleringer vil bli omgått når det står noen klare til å jobbe for halv lønn. Vi i Demokratene har derfor en langt enklere og bedre løsning på disse problemene: Si opp hele EØS-avtalen og innføre kvoter for import av arbeidskraft. Kvotene skal fastsettes i samarbeid mellom fagforeninger og økonomiske eksperter. Jeg er derfor overbevist om at kvotene som vil bli fastsatt ikke vil bli så store at det norske lønnsnivået svekkes.
Selv om regjeringens reguleringer er utilstrekkelige, er de bedre enn ingenting. Men nå trues imidlertid dessverre også dette vernet mot sosial dumping. EFTAs overvåkingsorgan ESA vil ha vekk den rød-grønne forskriften om at firmaer som får offentlige oppdrag, skal betale tarifflønn.Les mer her: http://www.abcnyheter.no/node/92513
Kommentarene fra Høyre og Frp viser et skremmende syn på spørsmålet om norske arbeidstageres tilkjempede lønns- og arbeidsvilkår.”
Fremskrittspartiets stortingspolitiker Kåre Fostervold uttaler følgende: «Det finnes ikke noe bedre prinsipp, enn prinsippet om konkurranse. Fri konkurranse er viktigere enn å bevare lønnsnivået i Norge!».
Jeg kan love norske arbeidere at dersom jeg velges inn på Stortinget til høsten, vil jeg umiddelbart foreslå å si opp EØS-avtalen. Og dersom jeg ikke får flertall for dette, vil jeg søke samarbeid med arbeidervennlige partier om felles løsninger for å sikre fortsatt gode lønns- og arbeidsvilkår i Norge
Regjeringen og LO har heldigvis sett denne faren og forsøkt å demme opp for problemet med å innføre ulike reguleringer. En av disse reguleringene er en forskrift som slår fast at firmaer som får offentlige oppdrag, skal betale tarifflønn.
Det er svært vanskelig å regulere seg bort fra et fall i lønningene når tilbudet av billig arbeidskraft først har økt. Reguleringer vil bli omgått når det står noen klare til å jobbe for halv lønn. Vi i Demokratene har derfor en langt enklere og bedre løsning på disse problemene: Si opp hele EØS-avtalen og innføre kvoter for import av arbeidskraft. Kvotene skal fastsettes i samarbeid mellom fagforeninger og økonomiske eksperter. Jeg er derfor overbevist om at kvotene som vil bli fastsatt ikke vil bli så store at det norske lønnsnivået svekkes.
Selv om regjeringens reguleringer er utilstrekkelige, er de bedre enn ingenting. Men nå trues imidlertid dessverre også dette vernet mot sosial dumping. EFTAs overvåkingsorgan ESA vil ha vekk den rød-grønne forskriften om at firmaer som får offentlige oppdrag, skal betale tarifflønn.Les mer her: http://www.abcnyheter.no/node/92513
Kommentarene fra Høyre og Frp viser et skremmende syn på spørsmålet om norske arbeidstageres tilkjempede lønns- og arbeidsvilkår.”
Fremskrittspartiets stortingspolitiker Kåre Fostervold uttaler følgende: «Det finnes ikke noe bedre prinsipp, enn prinsippet om konkurranse. Fri konkurranse er viktigere enn å bevare lønnsnivået i Norge!».
Jeg kan love norske arbeidere at dersom jeg velges inn på Stortinget til høsten, vil jeg umiddelbart foreslå å si opp EØS-avtalen. Og dersom jeg ikke får flertall for dette, vil jeg søke samarbeid med arbeidervennlige partier om felles løsninger for å sikre fortsatt gode lønns- og arbeidsvilkår i Norge
Abonner på:
Innlegg (Atom)
